På Vikingskipshuset i Oslo lagres de best bevarte skipene i vikingtiden. Ved hjelp av en metode som er utviklet ved Universitetet i Gävle, kan luften i museet forbedres slik at de følsomme vikingskipene ikke brytes ned på grunn av et stort antall besøkende eller årstidens skifte.
Mikael Björling, kjemiker ved Universitetet i Gävle, har vært involvert i å utvikle metoden, som innebærer å måle luftstrømmen i en bygning for å kunne forbedre luftkvaliteten.
– Vi ved Universitetet i Gävle er en av få aktører i verden som kan utføre denne metoden. En viktig fordel med metoden er at måleutstyret enkelt kan sendes med posten og at selve prøvetakingen utføres av personalet på stedet. Guro Hjulstad ved Vikingskipshuset kontaktet meg etter å ha hørt om metoden via et annet prosjekt i Danmark, sier Mikael Björling.
Gass og aktivert karbon
Metoden er basert på at en minimal og ufarlig mengde sporgass frigjøres via ampuller i alle deler av en bygning. Konsentrasjonen av gass i bygningen måles deretter ved hjelp av prøverør som inneholder aktivt karbon som absorberer gassen. Dette illustrerer hvordan ventilasjonen fungerer i et rom og hvor luftutvekslingen må forbedres. Metoden har blitt brukt mange ganger før, inkludert et av Landsstyret for bolig, bygg og planleggings prosjekt Betsi (bygningers energibruk, tekniske status og innemiljø) som involverte evaluering av luftutvekslingen i mer enn 5000 eneboliger og leiligheter i hele Sverige.
Verdens unike skip
Men denne gangen var oppdraget litt annerledes. Museet i Oslo ønsket å undersøke luftutvekslingen slik at antall besøkende og skiftet mellom årstidene ikke påvirker de utstilte vikingskipene negativt. De tre skipene er verdensunike fordi de er så godt bevart. Tre bevares best når innemiljøet er rimelig stabilt, men hvilke parametere som er best, må undersøkes mer. For eksempel er det argumenter både for å senke og øke den relative fuktigheten.
– Luften der skipene står er ekstremt viktig for hvor godt de er bevart. Museet har normalt mange besøkende, og den utåndede luften inneholder mye fuktighet som kan forbli i bygningen og forstyrre bevaring av skipene, sier Mikael Björling.
Siden gassen som brukes i målingene slippes ut i ekstremt små mengder, kan undersøkelsen utføres med besøkende på stedet i museet. Bygningen hadde nylig blitt renovert og hadde brannsikre vinduer. Under målingene ble det klart at det hadde påvirket luftutvekslingen negativt ettersom mer fuktighet risikerte å være igjen i museet, noe som på lang sikt kunne påvirke skipenes tilstand. Å vite den faktiske luftutvekslingen i utstillingslokalene er en forutsetning for å kunne estimere fukttilførselen til bygningen under forskjellige klimatiske forhold og besøkstrykk.
Skal brukes til et nytt museum
Observasjonene kan deretter knyttes til andre studier om nedbrytningsprosessene i de bevarte skipene.
I løpet av prosjektet ble finansieringen fullført for et nytt museum der vikingskipene skal lagres og vises.
– Studien vår vil delvis danne grunnlaget for hvordan den nye museumsbygningen skal utformes slik at den vil bevare skipene på best mulig måte, sier Mikael Björling.
Kilde: Universitetet i Gävle
Foto: Osebergskipet, som ble bygget i 820 og gravd ut i 1904-1905, er et av de tre vikingskipene som er lagret på Viking Ship House i Oslo. Foto: Universitetet i Gävle
