For første gang kan forskere vise at kunstig lys i byer og andre områder ødelegger nattdyrs evne til å navigere i naturlige lysfenomener på nattehimmelen. I stedet blir de tvunget til å bruke gatelamper, neonlys og frontlykter for å orientere seg.
Noen dyr, inkludert trekkfugler, sel og møll, bruker lyset fra stjerner, månen og Melkeveien til å navigere om natten. I den nåværende studien viser et forskerteam bestående av forskere ved Lund University og University of Johannesburg hvordan nattlige gjødselbille blir tvunget til å lete etter lys i sine nærmeste omgivelser når de ikke lenger kan navigere etter det naturlige lyset på nattehimmelen.
For dyrene er det et problem at deres naturlige orienteringspunkter om natten ikke er synlige på grunn av lysforurensning. Konsekvensen kan være at de ikke finner et hjem eller for trekkfuglenes del ikke finner hekkeplasser. Det er også et problem som vokser med økende urbanisering, større byer og mer kunstig lys. Gatelys, belyste bygninger, frontlykter og lamper langs hovedveier er eksempler på lysforurensninger som belyser nattehimmelen og gjør det svært vanskelig å skille naturlig lys på himmelen. Det er også disse kunstige lyspunktene som møkkebillene i den nåværende studien blir tvunget til å orientere seg etter når stjernene er tilslørt og melkeveiens lys blir for svakt til å kunne følge på grunn av lysforurensning.
– Disse billene blir tvunget til å forlate stjernekompasset for i stedet å tilpasse seg og navigere etter kunstig lys, sier James Foster, nå aktiv ved University of Würzburg i Tyskland, men som jobbet med studien med blant andre Marie Dacke i løpet av sin tid ved Lunds universitet.
Tidligere har de fått mye oppmerksomhet når de studerer hvordan gjødselbiller orienterer seg ved hjelp av Melkeveien når de ruller ballene sine over savannen i Sør -Afrika. I den nye studien undersøker de hvordan ekte lysforurensning påvirker billernes evne til å orientere seg i henhold til referansepunktene på himmelen.
Undersøkelsene ble utført over flere netter på to forskjellige steder i Sør -Afrika. Dels på et tak i sentrum av Johannesburg hvor lysforurensningen er sterk, delvis på landsbygda i Limpopo hvor stjernene lyser opp den ellers sorte nattehimmelen. Resultatet var utvetydig, møkkbaglene kunne ikke bruke stjernekompasset når det var mye lysforurensning. I stedet beveget de seg mot gatelys og belyste bygninger. I tillegg beveget flere individer seg ofte mot det samme lyspunktet i miljøet. De gjør ikke dette når de bruker stjernekompasset, så styrer de bort fra hverandre og på den måten unngår de konfrontasjon.
– Vi tror at lysforurensning kan ha en lignende effekt på møll og at de blir tvunget til å forlate stjernekompasset og fly mot kunstig lys for i det hele tatt å ha noen signaler som de kan orientere seg etter og ha sjansen til å holde kursen, sier Marie Dacke.
Ifølge forskerne er det sannsynligvis dyrene som bor i grenselandet mellom byer og villmarker som er verst rammet av lysforurensning da de verken kan skille stjernehimmelen eller direkte se de kunstige lyspunktene i omgivelsene, for eksempel gatelys.
– I våre eksperimenter la vi merke til at biller som så gatelys, for eksempel oppførte seg unaturlig, men at de fortsatt kunne orientere seg. De som bare så den lysforurensede nattehimmelen uten å se noen opplyste bygninger eller gatelys ble fullstendig desorienterte, sier James Foster.
Kilde: Lunds universitet
Bilde: Gjødselbilla orienterer seg ved hjelp av stjernene og Melkeveien før den begynner å rulle ballen over savannen. Fotograf: Chris Collingridge
