Mellom 2020 og 2023 ble 165 millioner mennesker tvunget ut i fattigdom ettersom rentekostnader og gjeldsnedbetaling hindret viktige investeringer i helse, utdanning og andre trygdesystemer. Dette viser en ny rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP), som offentliggjøres i dag.
New York, 14. juli 2023 – Som et resultat av de økonomiske krisene de siste tre årene har fattigdomsnivået i lav- og mellominntektsland økt kraftig. Mellom 2020 – 2023 har antallet mennesker som lever på under 39 SEK per dag økt med 165 millioner ifølge UNDPs nye rapport «The Human Cost of Inaction: Poverty, Social Protection and Debt Servicing» som utgis i dag. Rapporten trekker på omfattende data om utviklingslandenes utenlandsgjeldsbetalinger og fremhever den enorme prisen folk betaler som følge av den pågående gjeldskrisen.
«Land som har vært i stand til å investere i trygdesystemer de siste tre årene har bidratt til å holde de alarmerende fattigdomsnivåene vi ser nå fra å være enda høyere. I svært gjeldsatte land har ikke denne muligheten eksistert, og vi ser en sammenheng mellom høye gjeldsnivåer, utilstrekkelige sosiale investeringer og en alarmerende økning i fattigdom. I dag bruker 46 land mer enn 10 prosent av skatteinntektene sine på gjeldsrentekostnader. Dette gjør det stadig vanskeligere for land å forsørge befolkningen gjennom viktige investeringer i helse, utdanning og andre trygdesystemer, sier Achim Steiner, leder for UNDP.
«Prisen folk må betale hvis vi ikke klarer å restrukturere utviklingslandenes statsgjeld er enorm. Vi trenger nye mekanismer og verktøy for å bedre forutse og håndtere finansielle kriser og få den globale finansarkitekturen til å fungere for de mest sårbare, legger han til.
I løpet av de siste 10 årene har nedbetaling av gjeld og rentekostnader spist opp en økende andel av offentlige inntekter og utgifter i mange utviklingsland. Som et eksempel viser rapporten at et gjennomsnittlig lavinntektsland bruker dobbelt, noen ganger til og med tre ganger, så mye av sine inntekter eller utgifter til rentebetalinger sammenlignet med et gjennomsnittlig høyinntektsland.
I 2022 brukte 25 land over 20 % av sine offentlige inntekter på nedbetaling av gjeld, som er det høyeste antallet på over 20 år. I gjennomsnitt anslås lavinntektsland å bruke mer enn dobbelt så mye penger på rentebetalinger enn på sosiale ytelser og 1,4 ganger mer enn på helsetjenester.
Rapporten, som bygger på FNs siste rapport «A World of Debt: A growing burden to global prosperity», foreslår å innføre en gjeldspause for å gi de hardest rammede landene muligheten til å lindre fattigdom og omfordele nedbetaling av gjeld til viktige sosiale investeringer. inntil det multilaterale systemet har kommet til enighet om gjeldssanering.
Ifølge rapportens beregninger ville det koste litt mer enn 14 milliarder amerikanske dollar, som tilsvarer cirka 0,009 prosent av globalt BNP for 2022, å motvirke den nåværende fattigdomstrenden og løfte de 165 millioner menneskene som i dag lever på under 39 kroner. per dag ut av fattigdom. Det er knapt 4 prosent av de totale 370 milliarder amerikanske dollar som lav- og mellominntektsland la til nedbetaling av gjeld og rentekostnader i 2022.
Kilde: UNDP
UNDP leder FNs arbeid for å bekjempe urettferdighetene forårsaket av fattigdom, ulikhet og klimaendringer.
Bilde: Panama. Foto: UNDP/Grey Díaz
