Ekstreme værhendelser der begge sider av Atlanteren samtidig rammes av langvarig sterk kulde eller kraftig nedbør, er blitt dobbelt så vanlig sammenlignet med for 50 år siden, viser ny forskning. Samtidig ser man en endret oppførsel av de globale jetstrømmene, som styrer hvor langt polarluften kan nå sørover. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Bulletin of the American Meteorological Society.
– Det er stor usikkerhet om hvordan klimaendringene påvirker atmosfæriske strømmer og dermed ekstremvær. I denne studien ser vi imidlertid et tydelig mønster der spesifikke svingninger i jetstrømmen blir mer vanlig og mangedobler risikoen for ekstrem kulde eller nedbør i enkelte deler av Nord-Amerika og Europa, mens andre regioner blir uvanlig varme eller tørre til gjengjeld, sier Gabriele Messori, professor i metrologi ved Uppsala universitet.
Sammen med Kai Kornhuber, adjungert forsker ved Columbia Universitys Lamont-Doherty Earth Observatory i New York, har han studert svingningene i jetstrømmene på den nordlige halvkule. Jetstrømmer er raske atmosfæriske vinder som hele tiden sirkulerer i smale bånd fra vest til øst i en høyde på rundt 11 kilometer. Vanligvis beveger de seg i en relativt rett linje og fungerer som en barriere mot de kalde luftmassene rundt Nordpolen. Men de kan også danne store bølgeformer som lar polar luft strømme sørover. I studien oppdaget forskerne at visse spesifikke svingninger har økt både i frekvens og størrelse de siste 50 årene, noe de mener kan ha sammenheng med de raske klimaendringene som skjer i både Arktis og tropene.
Endringene kan forårsake lange perioder med svært sterk kulde eller nedbør i enkelte regioner. Når disse ekstremværhendelsene rammer både Nord-Amerika og Europa samtidig, er det som regel det vestlige Nord-Amerika, Sørvest-Europa og Skandinavia som rammes hardest. Og forskerne ser allerede resultatene av det. I løpet av 1950-årene skjedde i gjennomsnitt én slik ekstremværhendelse per år samtidig på begge sider av Atlanteren. Nå skjer det i snitt to ganger i året.
For samfunnet er denne typen værhendelser kostbare ettersom de kan lamme energi- og transportsystemer. Tidligere studier har også vist at ekstremvær har forårsaket døden til titusenvis av mennesker bare det siste året.
– Om hundre år trenger vi nok ikke bekymre oss så mye for ekstrem kulde, for alt blir varmere. Men i dag og i fremtiden er kulde fortsatt en svært relevant risiko, sier Kai Kornhuber.
– Dette er ytterligere bevis på at ekstremvær over Nord-Amerika og Europa ofte er synkronisert, sier Gabriele Messori, som publiserte en forskningsartikkel tidligere i år som viser gjentatte eksempler på dette.
Artikkel: K. Kornhuber, G. Messori, Recent Increase in a Recurrent Pan-Atlantic Wave Pattern Driving Concurrent Wintertime Extremes, Bulletin of the American Meteorological Society. DOI: 10.1175/BAMS-D-21-0295.1
Kilde: Uppsala universitet
Foto: Foto: Rajumak, CC BY-SA 4.0
