Svenske og danske journalister beskriver deres rolle som journalister som overvåket i større grad enn journalister fra andre nordiske land. Journalister fra Norge og Island oppgir at de har minst erfaring med politisk innflytelse og dermed skiller seg fra finske journalister. Dette viser en ny komparativ studie publisert av Nordicom ved Universitetet i Göteborg.
I en ny studie har forskere undersøkt likheter og forskjeller i nordiske journalisters oppfatning av journalistenes rolle og ulike typer innflytelse på journalistisk arbeid, og sammenlignet også de nordiske oppfatningene med journalister i resten av Europa. Studien er basert på undersøkelsesdata fra Worlds of Journalism Study, som er den største sammenlignende journalistikkstudien som noen gang er utført. Studien dekker 67 land over hele verden, inkludert alle nordiske land.
– Vi har direkte sammenlignbare data fra nordiske og europeiske land, noe som er sjelden. Når vi kombinerer analyse av disse dataene med vårt nye konsept for journalistisk stil, kan vi presentere et mer nyansert bilde av nordiske journalisters faglige verdier og arbeidsforhold enn tidligere studier har klart å gjøre, sier Jari Väliverronen, forsker i journalistikk ved Tammerfors universitet og en av forskerne bak studien.
Store likheter mellom Sverige og Danmark
Danske og svenske journalister er generelt de mest like i studien, og kjennetegnes av en sterk identifikasjon med journalistenes tilsynsrolle.
– Danske og svenske journalister anser i større grad sin overvåkingsrolle i forhold til for eksempel politikk som viktig, men understreker samtidig viktigheten av objektivitet, sier Jan Fredrik Hovden, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og den andre forfatteren bak studien.
De viktigste forskjellene mellom landene er opplevelsen av ytre påvirkninger. Svenskene opplever sterkest økonomisk innvirkning på arbeidet sitt, mens danskene føler at de er mest påvirket av organisatoriske faktorer, for eksempel sterkt press fra redaksjonene.
Tydelige nordiske forskjeller
I en europeisk sammenheng er journalister fra de nordiske landene relativt like hverandre, med relativt lave nivåer av opplevd politisk og økonomisk innvirkning.
– Det faktum at de nordiske landene er relativt like i en europeisk sammenligning, indikerer at nasjonale mediesystemer har sterk innvirkning på journalistenes profesjonelle roller og det journalister opplever påvirker deres arbeid. Innenfor Norden er det derimot klare forskjeller og flere forskjellige journalistiske stiler dukker opp, sier Jari Väliverronen.
De viktigste forskjellene i Norden har å gjøre med hvordan journalister opplever forholdet til politikk, men også hvordan de ser på redaksjonell uavhengighet og ytre innflytelse. Norske og islandske journalister tar i større grad avstand fra politisk innflytelse og har en mer markedsrettet stil, dette gjelder spesielt for islandske journalister. Finske journalister ser derimot ut til å være mer orientert mot lokalsamfunnet, og føler seg også sterkest påvirket politisk, sammenlignet med de andre nordiske landene.
Kilde: Universitetet i Göteborg
Bild: The bosses of the Senate fra 1889, Joseph Keppler, Public domain, via Wikimedia Commons. Det er ikke alltid klart hvem som bestemmer.
