EUs nye klimalov øker unionens mål om å redusere klimagassutslipp fra 40 prosent til minst 55 prosent innen 2030. Med bidraget fra nye karbonvask kan det øke til 57 prosent.
- EUs karbonvask vil de facto øke målet for utslippsreduksjon til 57% innen 2030
- Klimagassbudsjettet må være veiledende for 2040-målet
- Et nytt uavhengig vitenskapelig organ i EU vil overvåke fremgangen.
Europaparlamentet har vedtatt den nye klimaloven, som medlemmene og forhandlerne av EU-landene i Rådet uformelt ble enige om i april i år, med 442 ja-stemmer, 203 nei-stemmer og 51 stemmer ikke. Loven forvandler den europeiske grønne giverens politiske forpliktelse om at EU vil oppnå klimanøytralitet innen 2050 til en bindende forpliktelse. Det gir også europeiske borgere og bedrifter den rettssikkerheten og forutsigbarheten som trengs for å planlegge den grønne overgangen. Etter 2050 forventes EU å oppnå negative utslipp.
Parlamentets arbeid med den nye klimaloven har blitt ledet av den svenske parlamentarikeren og sosialdemokraten Jytte Guteland. Etter den foreløpige avtalen med rådet i april om den nye loven, holdt hun en pressekonferanse med formannen for komiteen for miljø, folkehelse og mattrygghet, Pascal Canfin (Renew Europe, Frankrike).
Økte ambisjoner frem til 2030
EUs mål om å redusere klimagassutslipp innen 2030 vil nå bli hevet fra 40% til minst 55% sammenlignet med 1990-nivåene. I tillegg vil et kommende kommisjonsforslag om regulering av arealbruk, arealbruk og skogbruk (LULUCF) utvide EUs karbonvann og dermed de facto øke Unionens 2030-utslippsreduksjonsmål til 57%.
EUs klimagassbudsjett må lede det kommende målet for 2040
Kommisjonen vil legge fram et forslag om et mål for 2040 senest seks måneder etter den første globale gjennomgangen i 2023, som foreskrevet i Parisavtalen. I tråd med europaparlamentsforslaget vil Kommisjonen offentliggjøre den maksimale mengden klimagasser som EU forventes å slippe ut innen 2050 uten å bringe Unionens forpliktelser under avtalen i fare. Dette såkalte «klimagassbudsjettet» vil være et av kriteriene for å sette EUs reviderte mål for 2040.
Innen 30. september 2023, og hvert femte år etterpå, vil kommisjonen evaluere den samlede fremgangen som alle EU-land har gjort i forsøk på å oppnå klimanøytralitet i Unionen innen 2050. Evalueringen forventes også å vurdere kompatibiliteten til de nasjonale tiltakene som er tatt. dette målet.
Et europeisk rådgivende råd om klimaendringer
Gitt viktigheten av uavhengig vitenskapelig rådgivning og på grunnlag av et forslag fra Europaparlamentet, vil det opprettes et europeisk klimaendringsråd for å overvåke all fremgang og vurdere EU-politikken i tråd med de oppsatte klimamålene.
.Jeg er stolt over at vi endelig har et klimateam. Vi støttet et mål for utslippsreduksjon på minst 55% innen 2030, til og med nær 57% under vår avtale med Kommisjonen. Jeg hadde foretrukket å gå enda lenger, men dette er en god avtale basert på vitenskap og som vil utgjøre en stor forskjell. Vi må nå redusere klimagassutslippene mer i løpet av det kommende tiåret enn Unionen har gjort de tre foregående tiårene til sammen. EU har nå fått nye og mer ambisiøse mål som kan inspirere flere land til å øke tempoet, sa Jytte Guteland etter den endelige avstemningen.
Neste steg
Den nye loven forventes å bli godkjent snart av EU-representanter i rådet, og forordningen vil deretter bli publisert i EU-tidningen og trer i kraft 20 dager senere. Kommisjonen planlegger å legge fram en serie forslag 14. juli i år, slik at EU kan oppnå det mer ambisiøse 2030-målet.
Bakgrunn
EU-parlamentet har spilt en viktig rolle i å presse på for mer ambisiøs klimalovgivning i EU og erklærte en klima-nødsituasjon 28. november 2019.
Innen 30. september 2023, og hvert femte år etterpå, vil kommisjonen evaluere den samlede fremgangen som alle EU-land har gjort i forsøk på å oppnå klimanøytralitet i Unionen innen 2050. Evalueringen forventes også å vurdere kompatibiliteten til de nasjonale tiltakene som er tatt. dette målet.
Kilde: Europaparlamentet
Foto: Gavin Schaefer (Uxud), via Wikimedia Commons
