Nå kan allmennheten og forskere delta i Otto Nordenskjölds nesten 120 år gamle Antarktis-ekspedisjon. Dette er mulig gjennom de virtuelle 3D -miljøene som forskere ved Göteborgs universitet har opprettet.
Forskningsstasjonen på Snow Hill Island, steinhytten i Bay of Hope, hvor strandede forskere klarte å overleve lenge, og fyret i Penguin Bay er ukjente steder for de fleste. Men nå er digitale 3D -modeller, dronefilmer og tegninger, samtidige og historiske fotografier tilgjengelig for forskere og allmennheten. Alt er pakket i et visuelt klart grensesnitt, utviklet av University of Gothenburg’s Center for Digital Humanities.
– Dokumentasjonen åpner for muligheter for spennende visualiseringer, men også for fortsatt debatt og diskusjon. Restene stiller spørsmål om tilgjengelighet og kulturhistorisk verdi på sitt høyeste. Hvem kulturarv er dette? Hvem kan ta del i det? sier Gunnar Almevik, professor i kulturvern ved Göteborgs universitet.
I Nordenskjölds fotspor
I januar 2020 reiste Gunnar Almevik sammen med sin forskningskollega Jonathan Westin på en svensk-argentinsk forskningsekspedisjon til Antarktis. Formålet med ekspedisjonen var å samle inn data for et forskningsprosjekt om kulturminneprosesser i Antarktis, med fokus på restene etter den første svenske og også argentinske ekspedisjonen til Sydpolen, og å bidra med svensk antikvarisk ekspertise om forvaltning av levningene. Dokumentasjonen vil være et viktig grunnlag for håndtering av restene, et ansvar som Sverige deler med Argentina.
– Historier om ekspedisjoner fra den epoken har ofte nasjonalistiske undertoner, slik at Nordenskjölds ekspedisjon var et internasjonalt samarbeid gjør det spesielt interessant å trekke fram, sier Jonathan Westin, førsteamanuensis og forskningskoordinator ved Center for Digital Humanities.
På vegne av det svenske riksantikvaren utførte de to forskerne omfattende feltarbeid med laserskanninger og fotogrammetri. Mer tradisjonelle målinger ble også utført, samt video- og lydopptak. Ekspedisjonsmedlemmene bygde også en værstasjon, hvor Nordenskjölde -ekspedisjonens målinger fortsatt vil kunne følges de neste 25 årene. Arbeidet er en del av forskningsprosjektet CHAQ 2020, som ledes av Luleå teknologiske universitet og KTH i samarbeid med University of Gothenburg, Polar Research Secretariat og Argentine Antarctic Institute.
Alt arbeid presenteres nå i en rapport, og dokumentasjonen i 3D blir gjort tilgjengelig på nettet.
– Dokumentasjonen vår er som et kalejdoskop av forskjellige kulturhistoriske perspektiver. Vi håper at det vil vekke interesse for andre å ta over og fortsette arbeidet vårt, sier Gunnar Almevik.
– Dette materialet vil være grunnlaget for videre forskning på restene i Antarktis. Håpet er at det er mulig å stille nye spørsmål og invitere til nye vitenskapsfelt uten behov for ny dokumentasjon på stedet, sier Jonathan Westin.
Kulturarv som risikerer å forsvinne
Restene av Otto Nordenskjölds Antarktis -ekspedisjon 1902–1903 er en del av en kulturarv med både svenske, norske og argentinske forbindelser. De over hundre år gamle bygningene som ekspedisjonen etterlot seg er fortsatt godt bevart i det golde landskapet. Men i løpet av omtrent femti år risikerer mange av dem bokstavelig talt å forsvinne i sjøen i takt med smeltende permafrost.
– De resterende bygningene reiser også viktige spørsmål om stigende temperaturer. Kulturminner er også en indikator på de akselererende klimaendringene, sier Gunnar Almevik.
Fakta om ekspedisjonen
I løpet av januar og februar 2020 ble den svensk-argentinske ekspedisjonen CHAQ2020 utført, hvis formål var å samle data for et forskningsprosjekt om kulturminneprosesser i Antarktis, og bidra med svensk bevarings- og dokumentasjonskompetanse til forvaltningen av levningene fra den første svenske Antarktis-ekspedisjon 1901-1903. Arbeidet var en del av forskningsprosjektet CHAQ 2020, som ledes av Luleå teknologiske universitet og KTH i samarbeid med University of Gothenburg, Polar Research Secretariat og Argentine Antarctic Institute. Ekspedisjonen var en del av det svenske polarforskningssekretariatets antarktiske program og var under operativ ledelse av de argentinske antarktiske myndighetene.
Fakta om rapporten
I mars 2021 publiserer det svenske riksantikvaren ekspedisjonens rapport, som beskriver restene fra den første svenske Antarktis -ekspedisjonen og forteller historien om ekspedisjonen og hvordan levningene ble en svensk kulturarv i Antarktis. Historien er rikt illustrert med nesten 400 fotografier, tegninger og kart. Nå er det også mulig å praktisk talt besøke den lille forskningsstasjonen der Otto Nordenskjöld og deler av polarekspedisjonen hans bodde og jobbet i nesten to år om vinteren 1902 og 1903.
Dokumentasjonen om restene etter Nordenskiölds ekspedisjon er fritt tilgjengelig på https://antarctica.dh.gu.se/
Kilde: Göteborgs universitet
Foto: Göteborgs universitet
