Det er ikke bare miljøet og økonomien som trues av et varmere klima. Folkets kultur, identitet og tradisjoner påvirkes også. Ved Lunds universitet har forskere begynt å dokumentere kulturarven som klimaendringer truer med å tære, og i verste fall fullstendig utrydde den.
– Som forskere har vi et moralsk ansvar. Dette må dokumenteres, ellers går minnet om forskjellige urfolks levevis tapt, sier Guy Jackson, postdoktor ved Lund Universitets senter for studier av bærekraftig sosial utvikling, LUCSUS.
Han er en av forfatterne til en litteraturstudie som belyser hvordan klimaendringer risikerer å slette hjemmekunnskap og kulturarv i forskjellige, allerede sårbare grupper og urfolk rundt om i verden.
Kulturarv – mer enn bare historiske bygninger
Litteraturstudiet, som inkluderer 100 vitenskapelige artikler, hvorav de fleste er basert på Nord -Amerika eller polarsirkelen, viser at kulturarven først og fremst blir sett på som noe av materiell verdi, som et arkeologisk monument eller en historisk bygning. Videre blir det sett på som noe som kan bli et problem i fremtiden, selv om vi vet at mye av dette allerede skjer i dag.
– Forskning må helt klart utvides når det gjelder geografisk omfang. Det er talende at så få studier ser på tap av kulturarv på små øynasjoner, som selvfølgelig risikerer å forsvinne helt med havnivået stiger, sier Guy Jackson.
Han fortsetter: – Vi må stille spørsmål ved hvordan vi verdsetter, og på sikt dokument, tap av kulturarv og innenlandsk kunnskap. Det er problematisk at det fremdeles er den materielle kulturarven som er i fokus innenfor akademiet. Et altfor snevert syn risikerer også å gå glipp av hvordan tradisjoner og kunnskapssystemer former både individuell identitet og gruppeidentitet.
Den immaterielle kulturarven er nært knyttet til naturlige miljøer
Studien viser også en klar sammenheng mellom tap av urfolks immaterielle kulturarv og endringer i naturmiljøet. For eksempel endres sanger og arbeidsmetoder når grupper ikke lenger kan engasjere seg i tradisjoner knyttet til et fysisk sted. En vitenskapelig artikkel understreker at for inuittene i Canada er kunnskap og kulturell identitet nært knyttet til miljøet: “We Inuit is seafaring people. Hvis det ikke er mer havis, hvordan kan vi være havisfolk? ”
Ifølge Guy Jackson er utviklingen bekymringsfull av mange grunner. På den ene siden kan tap av urfolks kunnskap føre til redusert sosial samhørighet, og på den andre siden kan det føre til at urfolk blir mindre rustet til å håndtere klimaendringer fordi de mister kontakten med sine tradisjonelle levemåter.
– Studien vår viser hvor raskt innenlandsk kunnskap kan endres eller gå tapt, og hvor sterkt den påvirkes av endringer i det fysiske miljøet. Bortsett fra at individuelle gruppers kultur er truet av utryddelse av klimaendringer, reiser det spørsmålet om i hvilken grad vi kan forvente at urfolk vil fortsette å beskytte og bevare regnskoger og andre viktige økosystemer.
Det er behov for målrettet forskning sammen med urfolk
Guy Jackson og hans medforfattere håper at litteraturstudiet kan kreve både refleksjon og mer målrettet forskning i nært samarbeid med urfolk. Spesielt ønsker de å se et større forskningsfokus på hvordan disse gruppene kan håndtere, minimere og motvirke fremtidige tap.
Om studien
Litteraturoversikten, «Climate-drive loss to Indigenous and local knowledge», ble publisert i Anthropocene Review. Den er forfattet av Jasmine Pearson, Leuphana University Lüneburg, Guy Jackson, LUCSUS og Karen McNamara, University of Queensland.
Den inneholder 100 vitenskapelige artikler som belyser hvordan klimaendringer har forårsaket tap av urfolks kunnskap og kulturarv blant forskjellige urfolk. Disse gruppene er allerede sårbare for stigende temperaturer, smeltende isbreer, havnivåstigning, tørke og flom – på grunn av historisk kolonialisme, samt pågående industrialisering og ufrivillig migrasjon.
Ti kulturarv truet av klimaendringer
- Kirkegårder, for eksempel i Mikronesia, som forsvinner på grunn av havnivåstigning.
- Warao -folkets territorium og kulturressurser forsvinner på grunn av havnivåstigninger i Orinoco -deltaet i Venezuela.
- Tap av skog i det indiske territoriet Diné Nation i USA på grunn av redusert nedbør, stigende temperaturer og branner.
- Tap av isbreer og våtmarker – bofedaler – i de bolivianske Andesfjellene. Aymara -samfunn som bor i nærheten er avhengige av disse.
- Havnivåstigning, flere stormer og økt kyst erosjon har påvirket mulighetene for Gullah Geechee -samfunnene i det sørøstlige USA for å leve av fartøyet sitt.
- Endred sesong og vær påvirker kunnskap og kulturell identitet i øysamfunn i Torresundet, Australia.
- Tap av havis i Arktis påvirker identiteten, lokal kunnskap og jaktmønster blant inuitter.
- For kasakhiske hyrder i Altai -fjellene i Vest -Mongolia har kulturelle tradisjoner – musikk, håndverk, arbeidsmetoder og seremonier – blitt forstyrret på grunn av klimaendringer.
- Ufrivillig migrasjon i Stillehavet fører til tap av kulturell identitet, se for eksempel landsbyer i Vunidogoloa, Fiji.
- Mange materielle kulturarv påvirkes av havnivåstigning, økende fuktighet og endrede nedbørsmønstre i Europa, for eksempel i Irland og ruiner på Kypros.
Kilde: Lunds Universitet
Foto: Lecceseadublino (Dublin Castle)
