Årets økonomiske vinnere – David Card, Joshua Angrist og Guido Imbens – har gitt oss ny innsikt i arbeidsmarkedet, og vist konklusjonene om årsak og virkning som kan trekkes fra naturlige eksperimenter. Metodene deres har også spredt seg til andre områder og revolusjonert empirisk forskning.
Kungl. Vetenskapsakademien, Sverige, har besluttet å tildele den svenske Riksbankens pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 2021
med halvparten til
David Card, University of California, Berkeley, USA
«For hans empiriske bidrag til arbeidsmarkedsøkonomi»
og den andre halvparten i fellesskap til
Joshua D. Angrist, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA og Guido W. Imbens, Stanford University, USA
«For deres metodiske bidrag til analysen av årsakssammenhenger».
Mange sentrale spørsmål innen samfunnsvitenskapen handler om årsak og virkning. Hvilke effekter har innvandring på sysselsetting og lønn? Hvordan påvirker lengre utdanning en persons fremtidige lønn? Slike spørsmål er vanskelig å svare på fordi vi ikke har noe å sammenligne med. Vi vet ikke hva som ville ha skjedd med lavere innvandring eller hvis den enkelte ikke hadde skaffet seg høyere utdanning.
Årets vinnere har vist at det fortsatt er mulig å svare på disse og lignende spørsmål gjennom såkalte naturlige eksperimenter. Nøkkelen er å bruke situasjoner der tilfeldigheter eller endringer i retningslinjene har ført til at grupper av mennesker har blitt behandlet annerledes, på en måte som faktisk ligner på randomiserte kliniske studier i for eksempel medisin.
Ved hjelp av naturlige eksperimenter har David Card analysert arbeidsmarkedseffektene av minstelønn, innvandring og utdanning. Studiene hans fra begynnelsen av 1990-tallet utfordret tidligere etablerte sannheter, noe som førte til nye analyser og ytterligere inngående kunnskap. Resultatene viser blant annet at høyere minstelønn ikke trenger å føre til færre jobber. Vi vet nå at de som er født i et land ofte tjener økonomisk på ny innvandring, mens de som immigrerte tidligere risikerer å bli negativt påvirket. Vi har også innsett at ressurser i skolen er langt viktigere for hvor godt elevene senere lykkes på arbeidsmarkedet enn tidligere antatt.
Data fra et naturlig eksperiment er imidlertid vanskelig å tolke. For eksempel å utvide obligatorisk skolegang med ett år for en gruppe elever (men ikke andre) påvirker ikke alle i gruppen på samme måte. Noen ville uansett ha studert videre, og verdien av utdanning for disse studentene er ofte ikke representativ for hele gruppen. Er det i det hele tatt mulig å trekke noen konklusjoner om effekten av å gå ett år lenger på skolen? På midten av 1990-tallet løste Joshua Angrist og Guido Imbens dette metodiske problemet og viste hvilke konklusjoner om årsak og virkning som kan trekkes fra naturlige eksperimenter.
– Cards studier av viktige samfunnsspørsmål og Angrists og Imbens metodiske innsats har vist at naturlige eksperimenter er en rik kunnskapskilde. Forskningen deres er veldig nyttig når beslutninger tas til beste for samfunnet, sier Peter Fredriksson, leder i Economic Price Committee.
David Card, født 1956 (65 år) i Guelph, Canada. Ph.D. 1983 ved Princeton University, USA. Klasse fra 1950 professor i økonomi, University of California, Berkeley, USA.
Joshua D. Angrist, født 1960 (61 år gammel) i Columbus, Ohio, USA. Ph.D. 1989 ved Princeton University, USA. Ford professor i økonomi, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA.
Guido W. Imbens, født 1963 (58 år) i Eindhoven, Nederland. PhD 1991 ved Brown University, Providence, USA. The Applied Econometrics Professor og professor i økonomi, Stanford University, USA.
Premiepenger: 10 millioner svenske kroner, med den ene halvdelen til David Card og den andre halvparten i fellesskap til Joshua Angrist og Guido Imbens.
Kilde: Kungl. Vetenskapsakademien, Sverige
Foto: Moto ”Club4AG” Miwa, USA
.jpg){kind=link}