Kommisjonen vedtok denne uken et forslag til et nytt EU-direktiv for å bekjempe miljøkriminalitet, som er en av de viktigste forpliktelsene i det europeiske grønne området. Forslaget tar sikte på å gjøre miljøvernet mer effektivt ved å kreve at medlemsstatene iverksetter strafferettslige tiltak.
Forslaget etablerer ny miljøkriminalitet og et minimumsnivå av sanksjoner, og styrker effektiviteten i rettshåndhevelsessamarbeidet. Den forplikter også medlemslandene til å støtte og hjelpe personer som rapporterer miljøkriminalitet og til å samarbeide med rettshåndhevelse. Dette forslaget skal bidra til å beskytte natur og naturressurser samt folkehelse og menneskers velvære.
Forslaget identifiserer nye miljøkriminalitet i EU, inkludert ulovlig handel med tømmer, ulovlig skipsgjenvinning og ulovlig vannutvinning. Forslaget klargjør også eksisterende definisjoner av miljøkriminalitet, for å øke rettssikkerheten.
Kommisjonen foreslår å etablere en minste fellesnevner for sanksjoner for miljølovbrudd. Dersom forbrytelsen forårsaker eller er sannsynlig å forårsake en person dødelig eller alvorlig skade, må medlemsstatene gi inntil ti års fengsel. Direktivutkastet foreslår også ytterligere sanksjoner, som gjenoppretting av natur, utelukkelse fra tilgang til offentlig finansiering og anskaffelsesprosedyrer og tilbakekall av administrative autorisasjoner.
Forslaget tar også sikte på å effektivisere relevante etterforskninger og straffesaker. Den gir støtte til inspektører, politi, påtalemyndigheter og dommere gjennom opplæring, etterforskningsverktøy, koordinering og samarbeid samt bedre datainnsamling og statistikk. Kommisjonen foreslår at hver medlemsstat utvikler nasjonale strategier som sikrer en sammenhengende tilnærming til alle aspekter av rettshåndhevelse og tilgang til nødvendige ressurser.
Forslaget vil legge til rette for grenseoverskridende etterforskning og påtale. Miljøkriminalitet rammer ofte flere land (f.eks. ulovlig handel med vill fauna og flora) eller har grenseoverskridende effekter (f.eks. ved grenseoverskridende forurensning av luft, vann og land). Rettshåndhevende og rettslige myndigheter kan bare håndtere disse forbrytelsene når de samarbeider på tvers av landegrensene.
Kommisjonen vil fortsette å støtte medlemslandene ved å gi rettshåndhevelsespersonell og deres profesjonelle nettverk en plattform for strategiske diskusjoner og økonomisk støtte. Ettersom miljøkriminalitet er et globalt fenomen, vil kommisjonen fortsette å fremme internasjonalt samarbeid på dette feltet.
Uttalelser fra kommissærer
– Den bevisste ødeleggelsen av vårt naturlige miljø truer menneskehetens overlevelse, sier Frans Timmermans, administrerende direktør og leder for det grønne gitt. Å la lovbrytere gå ustraffet undergraver vår felles innsats for å beskytte natur og biologisk mangfold, bekjempe klimakrisen, redusere forurensning og eliminere avfall. Alvorlig miljøkriminalitet skal håndteres med alvorlige mottiltak, og dagens forslag legger grunnlaget for dette.
– Miljøet kjenner ingen grenser og forbrytelser mot miljøet har negative effekter i alle medlemsland, sier Věra Jourová, visepresident med ansvar for verdier og åpenhet. Vi må bruke alle tilgjengelige midler for å beskytte miljøet på unionsnivå. Strafferett er ett av disse virkemidlene, og dette forslaget gir rettshåndhevende organer og rettsvesenet verktøyene til å handle mer effektivt mot miljøkriminalitet i hele unionen.
«Miljøkriminalitet forårsaker irreversible og langsiktige skader på menneskers helse og miljøet,» sa Virginijus Sinkevičius, kommissær for miljø, hav og fiskeri. De er imidlertid vanskelige å etterforske og straffeforfølge, mens straffene har en tendens til å være svake. Derfor må vi styrke miljøkriminalitetslovgivningen. I en tid hvor det internasjonale samfunnet diskuterer forbrytelsen «miljømord», er det viktig å ha et høyt nivå av miljøvern, ikke bare for dagens generasjon, men også for fremtidige generasjoner, og vi dobler vår innsats for å bekjempe miljøforringelse .
– Vi har ingen tid å miste, sier Didier Reynders, kommissær for juridiske saker. Vi må sørge for at våre regler for bekjempelse av miljøkriminalitet er målrettede og tilstrekkelig ambisiøse til å skape reell endring. Med dette nye direktivet får vi nok et kraftig verktøy for å beskytte miljøet og i forlengelsen av planeten vår. Dagens forslag er basert på erfaring og kunnskap vi har opparbeidet oss de siste årene og vil ta direkte opp de grunnleggende årsakene som har hindret miljøvernet i å være så effektivt som det burde være.
Lovforslaget skal nå legges fram for Europaparlamentet og rådet for vedtak.
Virkningen av miljøkriminalitet på naturmiljøet i Europa og verden gjenspeiles i økende nivåer av forurensning, forringelse av dyrelivet, redusert biologisk mangfold og forstyrrelser av den økologiske balansen.
Miljøkriminalitet er svært lukrativt – det kan være like lønnsomt som ulovlig narkotikasmugling – men straffene er mye lavere og forbrytelsene tiltales sjeldnere. Disse faktorene gjør miljøkriminalitet svært attraktiv for organiserte kriminelle grupper.
Forslaget bidrar til handlingsplan for null forurensning, handlingsplan for sirkulær økonomi og strategi for naturmangfold 2030 og fremmer rettssikkerheten på miljøområdet.
Forslaget følger 2020-publiseringen av kommisjonens evaluering av miljøkriminalitetsdirektivet fra 2008 (direktiv 2008/99 / EF om beskyttelse av miljøet gjennom strafferett). Resultatene viste at antallet vellykkede rettsforfølgelser i miljøsaker var lavt, at straffene var utilstrekkelige til å virke avskrekkende og at det grenseoverskridende samarbeidet var svakt.
Kilde og foto: EU-kommisjonen
