Til tross for økte muligheter med digitalisering, når ikke alltid kunnskap fra arkeologiske undersøkelser ut til de aktuelle målgruppene. Det mangler også nasjonal styring og rutiner for å bevare all digital informasjon. Det viser Fredrik Gunnarsson ved Linnéuniversitetet i sin avhandling. Han gir flere forslag til tiltak slik at flere kan bruke den arkeologiske kunnskapen.
Oppdragsarkeologi utgjør den største delen av all arkeologi i Sverige. Dette er undersøkelser og utgravninger som staten i form av fylkesnemnda, gir museer og arkeologiske selskaper i oppdrag å gjennomføre ved for eksempel nybygg, for å dokumentere fornminner i området.
Regelverket for svensk oppdragsarkeologi sier at en arkeologisk undersøkelse skal skape relevant kunnskap for de tre målgruppene forskere, myndigheter og allmennheten. Men hvordan fungerer dette i praksis i dagens digitale samfunn? Det er dette Fredrik har undersøkt i sin doktorgradsavhandling. Han har nylig disputert i arkeologi ved GRASCA graduate school ved Linnéuniversitetet og jobber også som arkeolog ved Kalmar fylkesmuseum.
– Min forskning viser at vi ikke oppfyller vårt oppdrag om å skape relevant kunnskap for våre målgrupper. Arkeologer gir for det meste informasjon til myndighetene om plasseringen av eldgamle steder. Annen dokumentasjon blir ofte liggende på en server et sted, sier Fredrik.
Fredrik har i sin undersøkelse intervjuet 36 personer fra bedrifter som jobber med oppdragsarkeologi på ulike måter: fylkesstyrer, Riksantikvaren, museer og arkeologibedrifter. Spørsmålene dreide seg om organisasjonenes syn på digitalisering og kunnskapsproduksjon.
Kunnskapen blir ikke tatt vare på
En konklusjon er at selv om store deler av arbeidet er digitalt, med databaser, kart, bakkeradar og 3D-modeller, er det ikke noe felles sted hvor dokumentasjonen kan tas vare på og bevares. Det er heller ingen beskrivelser av formatet på dokumentasjonen for å være nyttig.
– Det er ingen god digital infrastruktur for arkeologi, ingen nasjonal database hvor dokumentasjonen kan bevares. Noen ganger føles det som om vi kan stole mer på 100 år gamle papirdokumenter i arkiver enn på dagens digitale kilder. Noen kaller det en «digital dark age», det er en god beskrivelse, sier Fredrik.
En annen konklusjon som kom frem i studien er at aktørene i oppdragsarkeologi fungerer som enkeltdeler og ikke alltid samhandler med hverandre. Dette gjør at det ofte kan være uklart hvem som har ansvaret for hva.
Nasjonal database nødvendig
Fredrik mener det er et stort potensial for å forbedre oppdragsarkeologien i Sverige, slik at den kan nå ut til samfunnet. Han foreslår flere tiltak, hvorav noen er:
Samle all arkeologisk dokumentasjon i en nasjonal database. Fra dette skal det være enkelt å hente ut og presentere kunnskap i ulike sammenhenger, for eksempel for apper.
Bestem hvordan dokumentasjonen skal formateres, lagres og leveres slik at den blir nyttig.
Jobb nærmere målgruppene til oppdragsarkeologi og finn ut hvilken kunnskap de trenger. For eksempel skoler, bedrifter og reiselivsnæringen.
Prioriter kunnskapsproduksjon under utgravninger, ikke bare informasjon brukt av byggeprosesspartene.
Øke samarbeidet mellom de ulike aktørene innen oppdragsarkeologi og tydeliggjøre ansvarsfordelingen.
– Resultatene mine har potensial til å gjøre oppdragsarkeologi mer nyttig i samfunnet, for eksempel for å lage apper, digitale verdener og andre produkter. Jeg tror at dersom vi kan øke kvaliteten på digital dokumentasjon og samarbeide mer med oppdragsarkeologiens målgrupper, så kan arkeologisk kunnskap også lettere brukes som en ressurs i samfunnet, sier Fredrik.
Kilde: Linnéuniversitetet
