EU-kommisjonen iverksetter tiltak for å styrke beskyttelsen av journalister og menneskerettighetsforkjempere mot uberettigede rettslige prosesser. Strategiske søksmål mot offentlig deltakelse (SLAPPs) er en måte å trakassere journalister og menneskerettighetsforkjempere for å forhindre eller straffe dem for å uttale seg om spørsmål av offentlig interesse.
Forslaget til direktiv gjelder sivile rettssaker med grenseoverskridende implikasjoner og gir dommere verktøy for raskt å avvise åpenbart grunnløse søksmål mot journalister og menneskerettighetsforkjempere. Den etablerer også flere garantier for rettssikkerhet og rettsmidler – som erstatning og avskrekkende bøter – for slike retterganger. EU-kommisjonen vedtar også en utfyllende anbefaling for å oppmuntre medlemsstatene til å tilpasse sine regler til den foreslåtte EU-loven også for nasjonale saker og i alle rettssaker, ikke bare sivile. Anbefalingen oppfordrer også medlemsstatene til å iverksette en rekke andre tiltak for å bekjempe munkavleprocesser, som utdanning og bevisstgjøring.
– Vi lovet å bedre forsvare journalister og menneskerettighetsforkjempere mot forsøk på å få dem til taushet, sier visepresident Vera Jourová, ansvarlig for verdier og åpenhet. Dette er oppfylt med denne nye loven. I et demokrati bør ikke rikdom og makt gi en fordel fremfor sannheten. Med disse tiltakene bidrar vi til å beskytte de som tar risiko og sier sin mening når allmenne interesser står på spill – ved for eksempel å rapportere om påstått hvitvasking og korrupsjon, miljø- og klimaspørsmål eller andre saker som er viktige for oss alle .
– En aktiv utøvelse av retten til ytrings- og informasjonsfrihet er avgjørende for et velstående og velstående demokrati, sier Didier Reynders, justiskommissær. EU vil alltid beskytte denne retten. I dag tar vi viktige tiltak for å beskytte journalister og sivilsamfunnet, som i økende grad trues med såkalte munkavleprocesser (eng. strategiske søksmål mot offentlig deltakelse, SLAPPs). Slike rettssaker forsinker eller kan til og med stoppe publikasjoner av offentlig interesse. De kan også skape en unødvendig belastning for domstolene. Vi lager nå verktøy for å holde slik misbruk av rettferdighet i sjakk.
Forslag til EU-direktiv mot kneblingsprosesser
Det foreslåtte direktivet gir domstoler og de som blir mål for sladder verktøy for å bekjempe åpenbart grunnløse søksmål eller uredelighet. De foreslåtte beskyttelsestiltakene vil gjelde sivile prosesser med grenseoverskridende implikasjoner og bør spesielt hjelpe journalister og enkeltpersoner eller organisasjoner som forsvarer grunnleggende og andre rettigheter – inkludert miljø- og klimarettigheter, kvinners rettigheter, rettigheter til LHBTQI-personer, rettigheter til personer med minoritet. bakgrunn, rase eller etnisk opprinnelse, arbeidernes rettigheter eller religionsfrihet – selv om de inkluderer alle som deltar i den offentlige debatten. Beskyttelsene er utformet for å finne en balanse mellom tilgang til rettferdighet, retten til privatliv og beskyttelse av ytrings- og informasjonsfrihet. Hovedelementene i forslaget er følgende:
Åpenbart grunnløse rettslige prosesser må kunne tas til følge på et tidlig stadium – domstolene må kunne avvise en søksmål på et tidlig tidspunkt dersom den er åpenbart grunnløs. I en slik situasjon må det være opp til saksøkerne å bevise at handlingen ikke er åpenbart grunnløs.
Omkostninger – Saksøker må bære alle omkostninger, inkludert saksøktes saksomkostninger, dersom en sak henlegges med den begrunnelse at den utgjør tjenesteforseelse.
Skader – de som blir mål for munkavleprocesser må ha rett til å kreve og få full erstatning for materiell og ikke-økonomisk skade.
Avskrekkende bøter – for å hindre rettsmisbruk bør domstolene kunne ilegge avskrekkende bøter til de som anlegger slike retterganger.
Beskyttelse mot dommer i tredjeland – Medlemsstater bør nekte å anerkjenne dommer avsagt i et tredjeland mot en person som er hjemmehørende i en medlemsstat dersom det er fastslått at lovgivningen i den medlemsstaten utgjør en åpenbart grunnløs rettsprosess eller forseelse. De som blir mål skal også kunne kreve erstatning for skade og kostnader i den medlemsstaten han eller hun er hjemmehørende i.
Anbefaling til medlemslandene
Anbefalingen som også ble vedtatt av Kommisjonen i dag, utfyller direktivet og oppfordrer medlemsstatene til å sikre følgende:
Nasjonale juridiske rammer bør inkludere de nødvendige sikkerhetstiltakene, lik de på EU-nivå, for å håndtere interne sladderprosesser. Det er blant annet for å sikre at det foreligger rettssikkerhetsgarantier for på et tidlig tidspunkt å avvise åpenbart grunnløse rettslige prosesser. Medlemsstatene må også sørge for at deres ærekrenkelsesbestemmelser, som ofte påberopes når de innleder sladdersaker, ikke har noen uberettiget effekt på ytringsfriheten, eksistensen av et åpent, fritt og pluralistisk mediemiljø eller deltakelse i offentlig debatt.
Opplæring bør være tilgjengelig for juridiske profesjoner og potensielle mål for sladderprosesser for å gi dem bedre kunnskap og ferdigheter for å effektivt administrere slike prosesser. Det europeiske nettverket for rettsopplæring (EJTN) skal involveres for å sikre koordinering og spredning av informasjon i alle medlemsstatene.
Informasjonskampanjer og informasjonskampanjer må organiseres slik at journalister og menneskerettighetsforkjempere skjønner når de blir mål for sladderprosesser.
Mål for munkavleprocesser må ha tilgang til individuell og uavhengig støtte, for eksempel fra advokatfirmaer som forsvarer slike personer gratis.
Aggregerte data skal samles inn på nasjonalt nivå om åpenbart grunnløse søksmål eller forseelser som tar sikte på å hindre deltakelse i den offentlige debatten og skal rapporteres årlig til Kommisjonen fra 2023 og utover.
Hva skjer nå?
Det foreslåtte direktivet må forhandles og vedtas av Europaparlamentet og rådet før det kan bli EU-lov.
Kommisjonens anbefaling er direkte anvendelig. Medlemsstatene må rapportere om implementeringen til Kommisjonen 18 måneder etter vedtakelsen av anbefalingen.
Bakgrunn
Den europeiske handlingsplanen for demokrati, vedtatt i desember 2020, kunngjorde en rekke initiativer for å støtte og beskytte mediefrihet og mangfold. I denne sammenhengen ga EU-kommisjonen sin første anbefaling noensinne til medlemslandene om sikkerheten til journalister. I dag tas enda et skritt, i form av tiltak for å beskytte journalister og sivilsamfunnsorganisasjoner mot uberettigede rettslige prosesser. munkavleprocesser brukes i økende grad i EU og de som blir mål er ofte involvert i flere rettssaker i flere forskjellige jurisdiksjoner samtidig. Denne typen rettslige prosesser har negativ innvirkning på journalisters og menneskerettighetsforkjempers vilje og evne til å handle, og en dempende effekt på ytringsfrihet, informasjonsfrihet og en pluralistisk offentlig debatt.
Eksistensen av munkavleprocesser er et alvorlig problem i enkelte medlemsland, som det fremgår av 2020- og 2021-rapportene om rettsstaten. I 2021 dokumenterte MFRR (Media Freedom Rapid Response) 439 rapporter (angående angrep på 778 personer eller organisasjoner med medietilknytning) i 24 EU-land, inkludert i form av munkavleprocesser . I mer enn 1 av 5 saker (22,1 % – 97 varsler) fikk prosessene juridiske konsekvenser for disse medieaktørene.
Juridiske trusler og uredelighet, sammen med de økende truslene mot deres fysiske sikkerhet og sikkerhet på nettet, skaper et stadig mer fiendtlig miljø for journalister og kan få alvorlige konsekvenser for deres vilje og evne til å fortsette i vervet. Et tragisk eksempel på sladderrettssaker som har blitt brukt er saken om journalisten Daphne Caruana Galizia, som da hun ble myrdet i 2017 hadde vært involvert i mer enn 40 rettssaker. Hensikten med sladderrettssaker er ikke å administrere rettferdighet, men å trakassere, skremme og stille tiltalte til taushet gjennom langvarige rettssaker, økonomisk press og trusler om straffesanksjoner. Journalister er ikke de eneste målene. Menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsorganisasjoner, spesielt de som jobber med menneskerettigheter og miljøspørsmål, kan også være involvert i munkavleprocesser.
Som en del av sitt arbeid for å beskytte medienes uavhengighet og mangfold, og som kunngjort av president Ursula von der Leyen i hennes tale om unionens tilstand i 2021, vil kommisjonen presentere en mediefrihetslov. Denne loven skal etter planen vedtas i løpet av tredje kvartal i år.
Kilde: EU-kommisjonen
Foto: pixabay free images, CC BY-SA 4.0
