I helgen ble det klart at verdens ledere nok en gang ikke har klart å bli enige om en global avtale for verdenshavene.
Forskere har blitt enige om at minst 30 prosent av verdenshavene må være beskyttet innen 2030 (ofte referert til som 30×30) for å forhindre kollaps av mange marine økosystemer og for å la havene komme seg. Forhandlingene om dette startet for ikke mindre enn 18 år siden (!). Over 100 land har sluttet seg til den selverklærte «High Ambition Alliance» som står bak 30×30 og som også har lovet å oppnå en global havavtale innen 2022. Det løftet ser nå ut til å bli utsatt etter et mislykket møte i New York.
Til tross for høy halevipping før det kommende EU-formannskapet, stilte Sverige seg passivt frem til torsdag morgen, da de (etter kritikk fra tilstedeværende interesseorganisasjoner) begynte å presse hardere på for at forhandlingene skulle føre til en avtale. Men da fredag ettermiddag ble til kveld, med bare timer igjen av møtet, satt lederne fast i diskusjoner om detaljerte spørsmål rundt finansiering. Og dermed har de internasjonale lederne nok en gang sviktet ikke bare fremtidige generasjoner, men også oss, for allerede i dag ser vi tydelig effekten av ingen avtaler.
Så mens valgkampen vår handler om hvilket parti som vil ha flest politifolk (til tross for at vi i dag ikke kan fylle plassene til politiutdanning med kompetente søkere) fortsetter vi å utnytte naturressursene og miljøet på en måte som gjør at HELE samfunnet vårt vil bli tvunget til STORE endringer i løpet av kort tid.
Når politikere ikke tar ansvar og når velgerne ser etter enkle budskap – hvem kan vi henvende oss til for å redde planeten vår, landet vårt og samfunnet vårt?
Foto: Thayne Tuason, CC BY 4.0
