I dag slipper barnerettighetsorganisasjonen ECPAT i Sverige rapporten «Jag tittade bara, jag gjorde inget elakt» som omhandler sårbarheten til barn på såkalte eksponeringskontoer. Rapporten viser blant annet at en stor andel av barna som er utsatt for eksponeringskontoer er svært unge, noen ganger i ungdomsskolealder. Mange ganger er gjerningsmennene eldre barn, som får offeret til å sende nakenbilder eller videoer og deretter spre dem rundt i deres nærhet.
Den nye rapporten «Jag tittade bara, jag gjorde inget elakt» er basert på «Nude på nätet», ECPAT Sveriges årlige nettbaserte undersøkelse der barn og unge deler erfaringer og kunnskap om seksualforbrytelser på nett. I 2022 deltok 13 433 barn og fokuset var blant annet på å undersøke den skredlignende økningen i eksponeringskontoer – kontoer eller forumtråder på Internett der nakenbilder og videoer, spesielt av jenter, deles og spres anonymt. Rapporten bygger også på kunnskap fra ECPAT-Sveriges støttelinje for barn og unge, Ditt ECPAT.
Barn i ungdomsskolealder publiseres
Undersøkelsen viser at blant barna som svarte på spørsmålene om eksponeringskontoer, vet nesten alle (89 prosent) av barna mellom 10 og 17 år hva eksponeringskontoer er. Et flertall av dem (omtrent 60 prosent) har besøkt minst én. Det er eksponeringskontoer som har tusenvis av ofre og titusenvis av brukere.
«De som sprer materialet er barn, det samme er de som besøker disse kontoene. Mange av de exponerte menneskene som har blitt lurt til å sende bilder og videoer til eldre barn er veldig unge, ofte i ungdomsskolealderen. Det er tydelig at fenomenet eksponeringskontoer er nesten helt ukjent blant voksne. Frykten for at voksne skal bli sinte og skylde på barnet gjør også at de utsatte ikke tør å si ifra, sier Anna Karin Hildingson Boqvist, generalsekretær i ECPAT.
Barna blir exponerte i sitt nærmiljø
Eksponeringskontoer er ofte lokalt forankret til en kommune, en bydel eller en skole og henvender seg uttrykkelig til personer nær de utsatte barna. Kontoene eller trådene har ofte navn som signaliserer at det er en avsløringskonto, sammen med en by, skole eller annet lokalt navn.
Barn er uvitende om at de begår forbrytelser
Ungene som publicerer andre er sjelden klar over at de begår seksualforbrytelser ved å spre bilder og besøke kontoer (avhengig av landets lovgivning, red.anm.), de ser det hovedsakelig som en digital måte å trakassere og mobbe på. På avsløringskontoene er stemningen voldelig, språket er ofte grovt sexistisk og rasistisk, og jentene skammes og hates av brukerne. Personlige detaljer, for eksempel navn på sosiale medier, skrives ut på bildet eller videoen sammen med oppfordringer om å fortsette å trakassere de hengte jentene via sosiale medier.
Publisering med alvorlige konsekvenser
Konsekvensene av å publisere kan være svært alvorlige for det berørte barnet og i verste fall føre til skolesvikt, ny eksponering for kriminalitet (trakassering, trusler, seksuelle overgrep), sosial isolasjon, psykiske lidelser, og selvmord forsøk.
Undersøkelsen viser at barna mener at verken politikere, rettsvesenet eller skolen er interessert i å forstå problemstillingen eller stoppe eksponeringsregnskap. De mener at de sosiale medieplattformene tjener penger på virksomheten og velger å ikke ta ned materialet. I noen tilfeller indikerer barna at funksjoner på plattformen har anbefalt dem å besøke en eksponeringskonto.
Kilde og bilde: ECPAT, Sverige
