Velstående eliter med store svømmebassenger og velstelte plener fratar fattige grupper grunnleggende tilgang til vann i byer rundt om i verden. Sosial ulikhet er en større årsak til urban vannmangel enn miljøfaktorer som klimaendringer eller urban befolkningsvekst. Det viser en ny studie, ledet av Uppsala universitet og nå publisert i Nature Sustainability.
– Vår studie viser at den eneste måten å bevare tilgjengelige vannressurser på er å endre privilegert livsstil, begrense mengden vann som brukes til rekreasjonsformål og fordele inntekter og vannressurser jevnere. Fremtidige strategier for sikker vannforsyning og motstandskraft mot tørke må være mer proaktive og kunne identifisere og motvirke langsiktig ulikhet og uholdbare mønstre som skaper den typen vannkrise i byer som vi så i Cape Town, sier doktor Elisa Savelli ved Uppsala. Universitetet, som ledet studien.
Studien ble utført sammen med kolleger ved Vrije Universiteit Amsterdam i Nederland og University of Manchester og University of Reading i Storbritannia. De har utviklet en modell som analyserer hvordan vann brukes av husholdninger i Cape Town, som igjen gir en forståelse av hvordan ulike sosiale klasser forbruker vann. De fant ut at urbane eliter overforbruker vann til sine egne fritidsaktiviteter, som å fylle svømmebassengene, vanne hagen eller vaske bilene.
Fem sosiale grupper inngår i modellen: fra «elite»-kategorien, det vil si folk som bor i romslige boliger med store hager og svømmebasseng, til kategorien «uformelle bosettinger», som består av personer som generelt bor i brakkebyer på utkanten av byen.
Husholdninger i de to rikeste kategoriene utgjør mindre enn 14 prosent av Cape Towns befolkning, men bruker mer enn halvparten (51 prosent) av byens totale vannforbruk. De to laveste inntektskategoriene står for 62 prosent av byens befolkning, men forbruker bare 27 prosent av Cape Towns vann.
Forskergruppen fokuserte på den ulikte storbyregionen Cape Town i Sør-Afrika hvor en alvorlig tørke utviklet seg til en vannkrise uten sidestykke som ble viden kjent som «Day Zero». Modellen simulerer det ujevne vannforbruket mellom Cape Towns ulike sosiale grupper før, under og etter tørken.
Modellens resultater viser at innbyggere med lav inntekt er betydelig mer sårbare for tørke og vannkrise enn eliten, som både har råd til prisøkninger og kan få tilgang til og utvikle alternative vannkilder.
Studien fremhever også lignende problemer i 80 byer rundt om i verden, inkludert London, Miami, Barcelona, Beijing, Tokyo, Melbourne, Istanbul, Kairo, Moskva, Bangalore, Chennai, Jakarta, Sydney, Maputo, Harare, São Paulo, Mexico By og Roma.
– Selv om vår studie er basert på Cape Towns sosioøkonomiske og hydrologiske forhold, kan modellens beregninger for urban vanndynamikk enkelt tilpasses andre byer preget av sosioøkonomisk ulikhet og hvor husholdningene har tilgang til både offentlige og private vannkilder, sier Elisa Savelli.
Forskerne beskriver hvordan det pågående arbeidet med å håndtere vannforsyningen i byer med knapp vanntilgang hovedsakelig fokuserer på tekniske løsninger, for eksempel å utvikle en mer effektiv vanninfrastruktur. Slike reaktive strategier – som fokuserer på å opprettholde og øke vannforsyningen – er utilstrekkelige og kontraproduktive fordi de behandler symptomene og ikke de underliggende årsakene til krisene, sier forskerne. I stedet foreslår forskerne at en mer proaktiv tilnærming, som adresserer ulikhet og reduserer uholdbart vannforbruk blant eliter, kan håndtere fremtidige vannkriser mer effektivt.
– Det er ingenting naturlig med at eliter i byer overforbruker og overutnytter vannressurser, eller ved vannmarginalisering av andre sosiale grupper. Ulikheter knyttet til vann og deres uholdbare konsekvenser er snarere et resultat av vårt politisk-økonomiske system. Derfor er den eneste måten å motvirke elitenes uholdbare og urettferdige mønstre å endre selve systemet og forestille seg en ny type samfunn der eliteoverforbruk på bekostning av andre borgere eller miljøet ikke tolereres, sier Elisa Savelli.
Artikkel: Savelli E., et al; ’Urban water crises driven by elites’ unsustainable consumption’, Nature Sustainability. DOI: 10.1038/s41893-023-01100-0, https://www.nature.com/articles/s41893-023-01100-0
Kilde: Uppsala universitet, Sverige
