En studie av over en halv million mennesker i ti europeiske land viste at kaffedrikkere hadde lavere dødelighet av hjerte- og karsykdommer, spesielt hjerneslag, sammenlignet med de som ikke drikker kaffe. Den sikreste sammenhengen sees for diabetes type 2. Det er også forskning som knytter kaffedrikking til redusert risiko for Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.
Av en eller annen grunn drikkes det mest kaffe i nordiske land som Sverige og Finland.
– Den beste forklaringen jeg har hørt er at vi har fryktelig mørke, triste, deprimerende vintre. Kanskje vi trenger noe for å komme oss gjennom det, sier Bertil Fredholm, professor emeritus i farmakologi ved Karolinska Institutet (Sverige) som var en av de første som beskrev hvordan koffein, det psykoaktive stoffet i kaffe som også finnes i te og sjokolade, påvirker kroppen .
En kopp kaffe kan gjøre mange ting avhengig av hvor mye koffein den inneholder, men også avhengig av hvem og når den konsumeres. Noen frisker opp og presterer på topp, andre føler seg mest ubehagelig piggete. Koffein kan skjerpe sansene våre når vi trenger det mest. Men med feil timing kan det ødelegge en natts søvn og gjøre oss til tankeløse zombier.
Hvordan kan et lite molekyl som koffein gjøre alt dette? Vel, ved å motvirke et annet molekyl – adenosin.
– Adenosin skilles ut fra cellene våre i løpet av dagen og har en beroligende, slitsom effekt som bidrar til at vi til slutt sovner. Det skilles også ut under hardt arbeid, noe som gir en følelse av tretthet i etterkant, sier Bertil Fredholm.
Han og kollegene oppdaget på 1970-tallet at koffein binder seg til reseptorene i kroppen som er ment for adenosin, med det resultat at de blir utilgjengelige for adenosin. Men siden koffein ikke er adenosin, oppstår ikke signalene som normalt gjør oss trøtte, så vi blir mer våkne enn vi ellers ville ha vært til koffeinen brytes ned.
Kaffe – avhengighetsskapende
Å kalle koffein for et narkotika – verdens mest brukte – er ifølge Bertil Fredholm riktig hvis man med et stoff mener noe som stimulerer nervesystemet, er avhengighetsskapende og kan føre til abstinenssymptomer. For selvfølgelig er det sant at mange føler at de må ha sin daglige kopp (minst) for å fungere, og at hvis de plutselig slutter får de vondt i hodet og føler seg generelt groggy i noen dager. Men tyngre stoffer spiller naturligvis i en helt annen liga.
– Suget og følelsen av belønning er slett ikke det samme som med for eksempel nikotin, morfin eller alkohol. Jeg tror ikke det er slik at folk drikker kaffe fremfor alt for å bekjempe abstinenssymptomer, de gjør det fordi de vil og stort sett har det bra, sier Bertil Fredholm.
De som er ekstra sensitive eller drikker for mye kaffe kan oppleve bivirkninger, som søvnproblemer, hjertebank og angst. Tatt i betraktning at koffein påvirker grunnleggende fysiologiske prosesser i kroppen, kombinert med de enorme mengdene som konsumeres i befolkningen, har forskere også mistenkt at kaffe kan påvirke risikoen for en mer alvorlig sykdom.
På Verdens helseorganisasjons liste i 1991
På 1970- og 80-tallet rapporterte forskere at de så tegn på økt risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft. i blæren og bukspyttkjertelen til kaffedrikkere. I 1991 havnet den populære drikken på Verdens helseorganisasjons liste over «muligens kreftfremkallende» kostholdsfaktorer og fikk et skikkelig dårlig rykte.
Men forskere fortsatte å undersøke de påståtte farene i større, langsiktige studier. Det viste seg etter hvert at kreftrisikoen ikke skyldtes kaffedrikking i det hele tatt, men andre faktorer, som røyking. En sammenheng mellom kaffe og hjerte- og karsykdommer finnes, men den er nyansert og forklart.
– Tidlige studier viste at kaffe bidrar til dårlig blodfett som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. I dag vet vi at dette kun gjelder ufiltrert kaffe, som for eksempel kokt kaffe, som ble drukket mye tidligere i Sverige, sier Susanna Larsson, forsker i ernæringsepidemiologi ved Instituttet för miljömedisin, Karolinska Institutet, som har utført flere studier. om sammenhengen mellom kaffe og ulike sykdommer.
Årsaken er at ufiltrert kaffe som svensk kaffe, arabisk kaffe og i mindre grad espresso inneholder kolesterolhevende stoffer, diterpener. Bryggkaffe er tilnærmet fri for disse stoffene da de setter seg fast i kaffefilteret.
Gravide anbefales å ikke drikke mer enn tre kopper kaffe per dag, da høye doser koffein mistenkes å øke risikoen for spontanabort. I tillegg til dette støtter ikke dagens forskning at kaffedrikking utgjør noen alvorlig helserisiko, ifølge Susanna Larsson.
Helseeffektene er hovedsakelig positive
Kaffe er fjernet fra Verdens helseorganisasjons kreftliste. Det er imidlertid en advarsel om å drikke veldig varm kaffe (eller andre drikker) da selve temperaturen sannsynligvis kan øke risikoen for kreft i spiserøret.
Tvert imot dersom helseeffektene ser ut til å være hovedsakelig positive. En nylig publisert studie av over en halv million mennesker i ti europeiske land viste at kaffedrikkere hadde lavere dødelighet av hjerte- og karsykdommer, spesielt hjerneslag, sammenlignet med de som ikke drikker kaffe. Den sikreste sammenhengen sees for diabetes type 2. Ifølge Susanna Larsson har de som drikker 5-6 kopper kaffe om dagen cirka 30 prosent redusert risiko for å bli rammet.
– Her er forskningen uvanlig konsistent, studie etter studie viser at kaffeforbruk er knyttet til redusert risiko for diabetes. Det er også en god fysiologisk forklaring, da man vet at koffein øker insulinfølsomheten med reduserte blodsukkernivåer som resultat, sier hun.
Kaffe har også i ulike studier, blant annet av Susanna Larsson og hennes kolleger, blitt koblet til redusert risiko for ulike former for kreft som livmorkreft, leverkreft og galleblærekreft. Men studiene om kreft er delvis motstridende.
– Andre forskere har for eksempel sett en sammenheng mellom kaffeforbruk og redusert risiko for tykktarmskreft, men vi har ikke klart å bekrefte dette i våre svenske data, sier Susanna Larsson.
Selv i forhold til kreft finnes det ideer om hvilke mekanismer som kan være involvert. Kaffe inneholder store mengder antioksidanter som kan beskytte cellene mot skade, men det kan også ha med koffeinen å gjøre.
– Noen svulster skiller ut mye adenosin, som hemmer kroppens egne immunceller som kan ødelegge svulstcellene. Siden koffein i sin tur hemmer adenosin, kan man tenke seg en kreftbeskyttende effekt, sier Bertil Fredholm.
Kaffedrikking knyttet til redusert risiko for Alzheimers og Parkinsons
Som om ikke det var nok, finnes det også forskning som knytter kaffedrikking til redusert risiko for Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.
– Når det gjelder Parkinsons sykdom, er det godt utførte studier på fysiologiske mekanismer som sammen med kliniske studier av koffeinlignende stoffer underbygger konklusjonene i flere store epidemiologiske studier, sier Bertil Fredholm.
Kaffe har dermed gjort en helomvending og ser nå ut til å være etterspurt i alle leire. Et smakfullt hverdagsmiddel som redder liv – kan det bli bedre? Men Susanna Larsson påpeker at forskningsstøtten for de positive effektene er varierende sterk, og at de lett blir tatt for sannheter litt for tidlig.
– Jeg trodde selv at det var ganske gode bevis for at kaffe reduserer risikoen for Alzheimers sykdom. Det var bildet jeg fikk, selv i forskningsverdenen. Men da jeg begynte å interessere meg for problemet, oppdaget jeg at det bare var tre små studier publisert. Det er for lite som kan si at det er noen reell støtte for den påstanden. Men spørsmålet er absolutt interessant å studere videre, sier Susanna Larsson.
Vanskelig å bevise hvordan en kostholdsfaktor påvirker helsen
Ifølge Patrik Magnusson, forsker i medisinsk genetikk ved avdeling for medisinsk epidemiologi og biostatistikk, er det vanskeligere enn man skulle tro å bevise hvordan en kostholdsfaktor påvirker helsen. Han påpeker at det er helt forventet at en drink som kaffe, som pirker med nervesystemet vårt og konsumeres av millioner, viser seg å ha sterke forbindelser med ulike sykdommer i forskningen. Det vanskelige er å vise at det virkelig avhenger av selve kaffedrikkingen.
Hvert forskningsspørsmål har sine fallgruver, som kan være mer eller mindre enkle å kontrollere for. Studier om kaffeforbruk og redusert type 2-diabetes må for eksempel ta hensyn til det Patrik Magnusson kaller rullekakeeffekten.
– Kaffe spises veldig ofte her i landet. Men vet vi at kaffedrikkere spiser nøyaktig like mye av kaffebrødet som de andre rundt bordet? Det kan være at kaffedrikkere ikke føler det samme søtsuget, noe som i så fall kan bidra til redusert risiko for diabetes for denne gruppen. Jeg tror egentlig ikke vi vet svaret på det spørsmålet, sier han.
Dersom de positive funnene viser seg å stemme, vil det være en velkomstbonus for verdens kaffedrikkere, men det viktigste er kanskje at vi kan slå fast at kaffe uansett ikke er livsfarlig. Verken Susanna Larsson eller Patrik Magnusson, som begge liker kaffe, mener at helsehensyn trenger å styre valget om å drikke kaffe.
– Nei, jeg synes du skal drikke kaffe hvis du føler deg bra. Det er mye vi fortsatt ikke vet om mulige helseeffekter. Men det er i alle fall ingen store risikoer, så mye er tydeliggjort av forskning, sier Susanna Larsson.
Men basert på egen erfaring kan Patrik Magnusson råde personer med søvnproblemer til å gå gjennom kaffeforbruket.
– Jeg sluttet å drikke kaffe etter klokken 14 og det gjorde en enorm forskjell på nattesøvnen, jeg sover nå som om noen hadde slått meg med en kølle, sier han.
Hvorvidt han virkelig kuttet ned på kaffen av egen fri vilje kan imidlertid diskuteres. Ifølge hans egne forskningsresultater styres folks kaffedrikking i stor grad av genene deres, en tanke som vanligvis vekker en viss undring.
– Det høres veldig rart ut, det er tydelig at det er meg og inn det er genene mine som bestemmer om jeg drikker kaffe eller ikke. Slik reagerer de fleste når vi presenterer resultatene, men vi tvillingforskere er ikke så overrasket, sier Patrik Magnusson.
Tvillinger har vist at de ofte har de samme kaffevanene
Forskning på tvillinger har vist at de ofte har de samme kaffevanene selv når de har vokst opp adskilt fra hverandre – drikker den ene kaffe er det større sjanse for at den andre også gjør det. Resultatene fra tvillingstudiene viser at 40 prosent av variasjonen i kaffedrikking i befolkningen forklares av genetiske forskjeller.
Bakgrunnen er at koffein brytes ned i kroppen til flere metabolitter som påvirker kroppen på litt forskjellige måter. Enzymsystemet som styrer denne prosessen, inkludert nedbrytningshastigheten til metabolittene, er forskjellig mellom individer avhengig av hvilke gener de har. Det er altså en genetisk styrt variasjon i hvordan vi påvirkes av en kopp kaffe. For eksempel er det ikke alle som har problemer med å sove etter en kopp kaffe om kvelden.
– For kaffedrikkeren selv er det nok ikke rart enn å velge å drikke kaffe hvis det får deg til å føle deg bra, og slutte med kaffen hvis du føler deg dårlig. Men det er interessant at vi teoretisk sett kan forutsi disse valgene basert på en genetisk test, sier Patrik Magnusson.
Men først må de involverte genene identifiseres. Patrik Magnusson har sammen med internasjonale kolleger nylig sammenlignet genetiske data fra nesten 10 000 personer med plasmanivåer av koffein og dets ulike nedbrytningsprodukter samt enkeltpersoners kaffeforbruk. Det kan identifiseres flere gener som påvirker kaffeforbruket. Forskerne så blant annet at gener som gir en langsommere nedbrytning av koffein er forbundet med redusert forbruk av kaffe.
Den genetiske kunnskapen åpner for en interessant mulighet for fremtidig forskning på helseeffekter av kaffe. Fordi gener ikke er knyttet til andre underliggende assosiasjoner, slik som rullekakeeffekten, eller gir omvendt årsakssammenheng, som at en assosiasjon kan skyldes en sykdom som forårsaker redusert kaffedrikking snarere enn omvendt, kan forskerne bruke dem til å få et klarere bilde av årsakssammenhengene.
Men før vi går og kaffegen-tester oss selv, må forskerne identifisere noen flere kaffegener. Mens vi venter foreslår forskerne at vi nyter kaffen i fred.
Grønn te reduserer også risikoen for diabetes type 2.
Tre til fire kopper grønn te reduserer risikoen for diabetes.
Kilde: Karolinska Institutet / Diabetes Wellness Network Sverige
