Aftonkuriren er blitt kontaktet av to innsatte ved Skenäs-institusjonen, Svärd og Gustavsson, om forholdene ved institusjonen.
Vi soner straffen på Skenäs-institusjonen et par mil utenfor Norrköping. Dette er en klasse 3-institusjon, noe som betyr at du i den tiden du sitter der må omstilles til livet i samfunnet. Det burde være den letteste form for fengsel. Vi som sitter her er nedgradert fra en klasse 2-institusjon. Og så er det de som er dømt til en klasse 3-institusjon av ulike årsaker. Alt dette forvaltes i regi av Kriminalomsorgen.
Det er noen ting vi vil klage på her på institusjonen. Til å begynne med er vi innlagt på en stor byggeplass hvor det skjer eksplosjoner midt iblant oss. Dette har skjedd 3-4 ganger om dagen de siste ukene. Bygningsarbeiderne har i hvert fall hjelm som beskyttelse når den treffer. Vi har et 2,5 meter høyt nettinggjerde.
I et fengsel er det arbeidsplikt. Men her har vi en «arbeidsledighet» på rundt 40-50%, som øker hele tiden med overbefolkning. Nå er overbelegget så ille at det legges madrasser på gulvet i cellene som er bygget for én person. (To personer hvis man setter ut køyesenger, men det ser ikke ut til å være tid til det.) Gulvflaten i cellene er ca åtte kvadratmeter, så man snubler over hverandre om natten når man går på do.
Så har vi en programaktivitet som vi må gjennom for å omstille oss til samfunnet. Men problemet er at det ikke er noen plasser på programmene de har. Konsekvensen er at den såkalte omsorgen flyttes frem til etter prøveløslatelse. All såkalt omsorgs- og programvirksomhet settes på Frivården (alternativ til fengsel hvor domfelte for eksempel kan jobbe som vanlig men med GPS-kontroll). Hvor er rettssikkerheten i dette?
To innsatte ved Skenäs-institusjonen
Bilde: Skenäs institusjon.
Foto: Olav Holten / PP-Press
