Andelen som helt sikkert eller sannsynligvis kommer til å skrive testamente, har økt klart siden 2019, viser en ny undersøkelse fra Kantar Sifo. Effektene av korona-pandemien har mest sannsynlig bidratt til dette.
Oppfølgingsundersøkelsen, som er utført på oppdrag fra Hjärnfonden, viser at omtrent like mange som før pandemien allerede har skrevet testamente (15 %). På den annen side har det vært en klar økning i forhold til 2019 av de som helt sikkert (fra 11 % til 16 %) og sannsynligvis (fra 33 % til 38 %) vil skrive testamente.
– Pandemien har påvirket oss sterkt og for mange mennesker har døden gjort seg gjeldende. Å skrive testament handler om å forsikre seg om hva som skjer med ens eiendeler etter livet og gjøre det lettere for familie og pårørende, sier Hjärnfondens generalsekretær Anna Hemlin.
På spørsmål om hvorfor de ikke har skrevet testament, er svarene i tråd med 2019. 37 % oppgir at det føles for tidlig å tenke på, 24 % at det er regulert av arveloven, 16 % at de ikke har så mye å testamentere. . Ni prosent synes det er vanskelig å tenke testamente.
Menn snakker sjeldnere med foreldrene sine om testamenter
Omtrent halvparten av de spurte har ikke snakket med foreldre eller andre pårørende om testamentet, noe som er uendret siden 2019-undersøkelsen. 49 % av mennene har ikke snakket med foreldrene eller andre slektninger om deres testamente. For kvinner er andelen litt mer enn to av fem (42 prosent).
– Mange opplever at det er en utfordring å snakke med sine pårørende om testamenter. Det kan være sensitivt å nærme seg temaet innad i familien, sier Anna Hemlin.
Mer enn én av fire mener at foreldrenes vilje ikke angår dem. 22 % opplever at det føles vanskelig å tenke testament.
Yngre kvinner er mer sannsynlig å donere til veldedighet og forskning
4 av 10 ville «absolutt» eller «sannsynligvis» vurdere å bli gravid for å testamentere til veldedighet eller forskning. Blant unge kvinner (18–29 år) er andelen som absolutt kan tenke seg å testamentere deler av sitt legat til veldedige formål høyere (29 %) sammenlignet med gjennomsnittet (14 %).
– Når du har sett på dine nærmeste, kan det hende du har plass igjen til å bidra med midler til forskningen. Å donere livsviktig forskning på vanlige sykdommer som Alzheimers og hjerneslag er å legge bak seg noe av stor betydning for fremtiden, sier Anna Hemlin.
Ifølge bransjeforeningen Giva Sverige økte publikums bidrag i 2020 med totalt 4,4 prosent sammenlignet med 2019. Folks vilje til å bidra under pandemien har vært stor, noe Hjärnfondens innsamlingsrekord samme år også vitner om.
Om undersøkelsen
Novus har i 2019 på oppdrag fra Reformklubben og Hjärnfonden gjennomført en undersøkelse om publikums holdning til testamentskriving. I 2021 gjennomførte Kantar Public den samme undersøkelsen på oppdrag fra Hjärnfonden i det tilfeldig rekrutterte Sifo-panelet.
Målgruppe: Den svenske offentligheten, 18-79 år
Metode: Edge Sifos webpanel
Feltperiode: 22. – 28. november 2021
Antall intervjuer: 1000
Kilde: Hjärnfonden, Sverige
