Det kan fortsatt være sensitivt å snakke om spiseforstyrrelser og psykiske lidelser ved landets videregående skoler for idrett. Skader er også et vanskelig tema. Det viser nye studier utført under veiledning av forskere ved Linköpings universitet, Sverige. De mener at hele idrettsbevegelsen nå må støttes i å ta en større og bredere tilnærming til unges trivsel.
– Idrett er et miljø hvor mange unge bruker mye tid. Treneren blir nesten viktigere enn foreldrene. Mange som begynner på idrettsgymnas flytter også hjemmefra og er i en sensitiv fase både i idretten og i livet. Derfor må idretten ta ansvar for mer enn bare idrettsresultater, sier forsker Carolina Lundqvist ved Institutt for atferdsvitenskap og læring ved Linköpings universitet.
I tre studier er forholdene for unge som driver med idrett blitt undersøkt.
Det første består av dybdeintervjuer med åtte eliteungdom fra tre ulike idrettsgymnas, aktive i idretter der kroppsvekt eller utseendet til kroppen anses som viktig for idrettsprestasjoner: bryting, gymnastikk og friidrett.
Av svarene konkluderer forskerne at ungdommene ønsker sterkere psykososial støtte for å takle de doble kravene fra idrett og studier og mestre presset ved overgangen fra junior til senior. Deltakerne i studien opplevde stress og at deres sosiale liv lider.
Samtidig beskrev ungdommene relativt enkle, forebyggende tiltak. For eksempel at de tidlig får opplæring i hvordan de kan håndtere prestasjonskrav, får støtte i planlegging og prioritering og får økt kunnskap om ting som søvn, ernæring og restitusjon. Det handler også om at det er god koordinering mellom skole og idrett.
Men psykiske lidelser er fortsatt et følsomt tema som idrettsutøvere kan finne det tabu å snakke om. Dette til tross for at forskning tyder på at unge idrettsutøvere i idretter hvor kroppsvekt kan være viktig har økt risiko for for eksempel spiseforstyrrelser sammenlignet med andre unge.
– Hvis noen har en spiseforstyrrelse, vet alle om det, men ingen snakker om det, sier en av intervjuobjektene.
Skader er også et tema man må bli flinkere til å snakke om på idrettsgymnasene, viser intervjuene.
Dette bekreftes også i den andre studien, der over hundre ungdommer på 1. og 3. trinn deltok i gruppeintervjuer.
Deltakerne fortalte om en kultur der skader blir sett på som en normal del av idrett og dermed kan være vanskelig å snakke om. Bekymringen for å bli skadet gir stress og redusert velvære, men stress kan også bidra til skader. Det er derfor viktig at skolene får støtte i arbeidet med å lære elevene mer om hvordan man kan jobbe forebyggende, sier forskerne.
En tredje studie viser at psykisk velvære bør være et prioritert område for hele idrettsbevegelsen, der over 200 ungdommer i alderen 10–22 år har besvart en undersøkelse. Deltakerne kom fra foreninger innen gymnastikk og basket.
Undersøkelsen viser at generell psykisk helse hadde en tendens til å forverres i de eldre årskullene med opplevelser av press, søvnproblemer og tretthet. Men mange faktorer i livet kan påvirke. Det kan handle om utfordringer unge idrettsutøvere, akkurat som de som ikke driver med idrett, møter i samfunnet i dag. Det er derfor viktig å forstå helheten i utøverens livssituasjon.
Forskernes konklusjon er at idrettsbevegelsen må ta en større tilnærming til helse. Foreninger og idrettsgymnas har store muligheter til å nå ut til og utdanne unge idrettsutøvere om helsespørsmål fra et bredere perspektiv.
En løsning er mer opplæring for alle ansvarlige, sier forskerne. Trenere, skoler, foreninger, beslutningstakere og andre interessenter må støttes i å ta i bruk og implementere kunnskapen som finnes om psykisk helse og forstå hvorfor den er viktig for idrettsutøveres generelle utvikling og prestasjoner.
– Vi må også overkomme barrierer som gjør at forskningsbasert kunnskap ikke alltid når ut til praktisk idrett. Det tar tid å endre kulturer og holdninger, sier Carolina Lundqvist.
Kontakt: Carolina Lundqvist, universitetslektor, dosent i idrettsvitenskap og psykologi: +46 70 089 62 32; +46 13-28 13 34; carolina.lundqvist@liu.se
Artikler:
Elite lean athletes at sports high schools face multiple risks for mental health concerns and are in need of psychosocial support, Carolina Lundqvist, David P Schary, Emelie Eklöf, Sofia Zand, Jenny Jacobsson (2023), Plos One, publicerad online april 2023, doi: 10.1371/journal.pone.0284725
Youth athletes at Swedish sports high schools with an athletics specialism emphasise environmental support for injury risk management, Jenny Jacobsson, Dejan Mirkovic, Per-Olov Hansson, Carolina Lundqvist, Robert Henry Mann, Ulrika Tranaeus (2023), BMJ Open Sport & Exercise Medicine, publicerad online maj 2023, doi: 10.1136/bmjsem-2022-001527
General lifestyle factors explain young athletes’ mental health more than perceived coach autonomy support. A cross-sectional study on basketball players and gymnasts aged 10 to 22, Carolina Lundqvist, Anna Asratian, Örjan Dahlström (2023), BMJ Open Sport & Exercise Medicine, publicerad online augusti 2023, doi: 10.1136/bmjsem-2023-001648
Kilde: Linköpings universitet (LiU), Sverige
Foto: EaglebrookSchool from Deerifeld, CC BY 2.0
.jpg){kind=link}