Det er lett at jul og nyttår er en stressende tid med mange ting å gjøre, noe som ser ut til å gjenspeiles i statistikken rundt hjerteinfarkt. En stor studie har vist at hjerteinfarkt økte rundt jul og nyttår mellom årene 1998–2013. På julaftenskvelder forekom nesten 40 prosent flere hjerteinfarkt sammenlignet med kontrollperioder to uker før og etter jule- og nyttårsferien. De viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer er arv, røyking, høyt blodtrykk, diabetes type 2, høye blodlipider og abdominal fedme.
For å finne ut mer om hva denne økningen kan skyldes, har Anneli Olsson, forskningssykepleier og doktorgradsstudent ved Lunds universitet, Sverige, sammen med kolleger gjennomført en spørreundersøkelse.
– Det var tydelig at mange opplevde stress og angst dagen før de fikk hjerteinfarkt i julen. Det har også vært kjent i lang tid at et stort inntak av alkohol og mat kan virke utløsende for et hjerteinfarkt fordi våre kar og vårt hjerte er påvirket. Men i vår studie ble det ikke rapportert om et høyere inntak i særlig stor grad, sier hun.
Stress og angst ble rapportert
I en annen studie, hvor det ble fokusert på forskjeller mellom kjønn i utløsende faktorer for hjerteinfarkt uavhengig av store høytider, ser det ut til at særlig kvinner har opplevd stress før de ble syke. Totalt 451 personer som fikk hjerteinfarkt i årene 2018 og 2019 svarte på spørsmål om aktiviteter, følelsesliv og alkohol- og matforbruk i løpet av 24 timer før hjerteinfarktet.
– Kvinners hjerteinfarkt ser ut til i større grad å ha blitt innledet av psykososiale faktorer som stress, angst, depresjon og søvnproblemer. Mer enn 60 prosent av kvinnene rapporterte om slike symptomer før de ble rammet, sier Anneli Olsson.
Mennene rapporterte oftere om å drive med utendørsaktiviteter før hjerteinfarktet. Selv i tidligere studier har man sett at fysisk aktivitet ser ut til å være en utløsende faktor for hjerteinfarkt blant menn.
– Dette merkes også klinisk, da vi jobber med hjertepasienter. Uten å trekke for vidtgående konklusjoner tror jeg personlig at psykososial helse påvirker kvinners hjerter mer enn menns og at fysisk aktivitet påvirker menns hjerter mer enn kvinners, sier Anneli Olsson.
Andre kardiovaskulære hendelser, som hjerneslag og hjertestans, kan også ha lignende utløsende faktorer som hjerteinfarkt, sier Anneli Olsson. Men ikke alle tilfeller av hjerte- og karsykdommer har en såkalt trigger heller. De viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer er arv, røyking, høyt blodtrykk, diabetes, høyt blodfett og abdominal fedme. Forskning tyder også på at stress kan være en risikofaktor, men det er vanskeligere å bevise.
– Det er vanskelig å finne direkte årsakssammenhenger. En hjertehendelse skjer ikke som planlagt og man må da gå ut fra pasientens opplevelse, som alltid er en subjektiv vurdering. Selv om pasienten hadde vært utsatt for mye stress tidligere, kan vi ikke si at stress er årsaken, sier Anneli Olsson.
Dette er et hjerteinfarkt
I Sverige får gjennomsnittlig tre personer i timen hjerteinfarkt. Et hjerteinfarkt skyldes oksygenmangel i hjertemuskelen, ofte fordi det har dannet seg en blodpropp som har blokkert en av hjertets kranspulsårer.
Symptomer: Det mest typiske symptomet hos både menn og kvinner er sterke smerter midt i brystet. Noen ganger stråler smerten ut til armen, nakken, halsen, kjevene, magen eller ryggen. Smerten er vedvarende i minst 15 minutter. Den berørte personen kan også føle seg syk, svimmel og ha angst. Noen kan ha et såkalt «stille infarkt», som ikke gir noen smerte. Det er mer vanlig blant kvinner.
Kilde: Hjerte-Lungefondet
Knust hjerte – takotsubo
Det er imidlertid et unntak. Sykdommen takotsubo, også kalt knust hjerte, er forårsaket av akutt følelsesmessig stress. Det kan for eksempel være at en nær slektning har gått bort. Takotsubo påvirker nesten bare kvinner og gjør at ett hjertekammer svulmer opp, noe som gjør det vanskeligere for hjertet å pumpe. Pumpeevnen kommer som regel helt tilbake etter en kortere eller lengre periode.
Men selv langvarig stress kan teoretisk sett belaste hjertet på sikt, hvis du ikke får nok hvile og restitusjon. Ved stress øker puls, blodtrykk og blodlipider som følge av stresshormoner. Da må hjertet jobbe hardere. Det er også vanlig å sove dårligere, trene mindre og leve mer usunt generelt når man er stresset.
– Langvarig stress og hjerte- og karsykdommer kan kobles på en slik måte at stress gir dårlig hjertehelse. Kortvarig stress før jul ser for eksempel også ut til å være det som gjør at begeret renner over, spesielt hvis du er eldre og har hjertesykdom fra før, sier Anneli Olsson.
Selv om kvinner ser ut til å oppleve stress i større grad enn menn før et hjerteinfarkt, er det ikke helt klart om det påvirker risikoen. De tradisjonelle risikofaktorene veier tyngre. Men kvinner blir i større grad enn menn syke av stress generelt, for eksempel av utmattelsessyndrom.
– Kanskje stress och vi bekymrer oss mer om ting, eller av en eller annen grunn rammer det oss hardere. Det ser uansett ut til å påvirke hjertehelsen vår, selv om vi ikke lider av hjertesykdom i større grad enn menn, sier Anneli Olsson.
Sett av tid til restitusjon
Det er alltid viktig å forebygge stress, koble av og prioritere restitusjon, men kanskje litt ekstra i jula. Ta vare på hverandre og avlast gjerne eldre pårørende som har hjerte- og karsykdommer, tipser Anneli Olsson.
– Vi skal være spesielt redde for eldre og hjerte- og karsykdommer da vi ikke ser at yngre mennesker uten hjerte- og karsykdommer er utsatt på samme måte i julen. Så foreldrene eller besteforeldrene trenger kanskje ikke dekke hele julebordet på egenhånd. Ellers er den generelle anbefalingen å spise og drikke med måte og å trene selv i langhelger, sier hun.
For å holde hjertet så sunt som det går gjennom livet, er røykeslutt, trening og et godt kosthold viktig.
– Reduser stillesittende tid og beveg deg i minst 30 minutter om dagen. Spis middelhavsdietten, som i forskning har vist seg å være det beste for hjertehelsen. Den inneholder mye olivenolje, fisk, fullkorn, nøtter, frukt og grønt, sier Anneli Olsson.
Kilde: Feel Good, Sara Frisk/Diabetes Wellness
Stress belaster kroppen
Rundt 2 millioner mennesker er rammet av hjerte- og karsykdommer i Sverige. Vanlige risikofaktorer er arv, røyking, høyt blodtrykk, diabetes, høyt blodfett og abdominal fedme. Noen av disse faktorene påvirkes av stress:
- Stresshormoner og stressnerveimpulser får blodårene til å trekke seg sammen, noe som forårsaker høyt blodtrykk. I kombinasjon med høyere puls under stress må hjertet jobbe hardere.
- Stress fører ofte til dårligere livsstilsvaner som dårligere søvn, mer usunn mat og mindre trening – noe som på sikt kan føre til overvekt og fedme.
- Langvarig stress bidrar også til økt fettnivå i blodet, da stresshormonene adrenalin og noradrenalin påvirker stoffskiftet. Insulinfølsomheten synker også, noe som på sikt kan gi diabetes.
Det finnes studier som viser at det er fullt mulig å lære seg å mestre stress og at det kan ha store effekter på helse og velvære. For eksempel får en som beveger seg regelmessig fysisk utløp for en stressreaksjon. Når kroppen er aktiv forbrukes stresshormoner, hjernen oksygeneres og kroppens lykkehormon, endorfin, frigjøres.
Kilde: Heart-Lung Foundation/Diabetes Wellness
