Nesten ni av ti spurte svensker mener at like mye eller mer bør investeres i å forebygge selvmord sammenlignet med å forhindre død i trafikk. Dette viser en ny studie fra Örebro universitet. – Det er mer enn fem ganger så mange som dør i selvmord som i trafikk. Vi har null visjon på begge deler, sier forsker Mattias Persson.
I den nye studien, den første i sitt slag utenfor Japan, har borgernes betalingsvilje for å forhindre selvmord blitt undersøkt. Totalt svarte 1038 mennesker.
Studien, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The European Journal of Health Economics, viser at mange mener at handling mot selvmord er en viktig sak. 69 prosent mente at det var like viktig som å forhindre dødsfall i trafikken, 17 prosent at det var viktigere, mens 13 prosent mente det var viktigere å redusere trafikkdødsfall.
– I trafikken har de jobbet systematisk med problemstillingen. De har veldig godt utviklede metoder og modeller for hvordan de skal prioritere mellom ulike typer innsats. Dette indikerer at du må se mer på hvordan du kan jobbe mer systematisk selv med selvmord, sier Elin Vimefall, økonom ved Handelshøyskolen ved Ørebro universitet.
Kraftig reduksjon i alvorlige trafikkulykker
I 2008 introduserte den daværende svenske regjeringen en nullvisjon for selvmord. Den var inspirert av nullvisjonen som tidligere hadde blitt introdusert i trafikkområdet.
Nullvisjonen i trafikken har betydd store, koordinerte investeringer – og gitt klare resultater. Siden 2008 har antallet omkomne i trafikken halvert. I fjor var tallet nede i under 200 døde.
I samme periode har selvmord vært på omtrent samme nivå. I 2020 ble det registrert 1168 fullførte selvmord. Men det er også en usikkerhetsfaktor involvert her, med dødsfall som mistenkes for å være selvmord, men ikke helt sikre. De er ikke inkludert i denne statistikken. I fjor var det ytterligere 273 dödsfall.
– Jeg tror mange er overrasket over at det er så mange flere som dør av selvmord enn i trafikken, sier Elin Vimefall.
Selvmord rammer mange
Den nye studien er den første i sitt slag utenfor Japan. Der har forskning tidligere indikert at betalingsviljen for å forhindre selvmord har vært betydelig lavere enn å forhindre dødsfall i trafikken. Dette kan skyldes at selvmord kan sees på som et resultat av et personlig valg, og derfor verdsettes lavere.
Men den svenske studien, av forskerne Elin Vimefall, Mattias Persson, Sara Olofsson og Lars Hultkrantz, ga forskjellige resultater.
– Du har samme betalingsvilje når det gjelder selvmordsforebygging som når det gjelder innsats i trafikken som redder liv, sier Mattias Persson.
Undersøkelsen viser også tydelig at selvmord er et stort samfunnsproblem som rammer mange. Mer enn halvparten av respondentene oppga at de kjente noen som hadde tatt sitt eget liv eller hadde forsøkt selvmord. 63 prosent sa at samfunnet må ta kraftige tiltak for å redusere antall selvmord.
– Etter nullvisjonen i trafikken så vi en ganske god nedgang. Det skjer ikke mye her. Noe har feilet med, sier Elin Vimefall.
Kan hjelpe mer
I veitrafikkområdet har det lenge vært arbeidet med å beregne hvilke effekter ulike investeringer kan ha på antall ulykker. Ved å sette en pris på hvert statistiske liv du sparer, er det lettere å se hvor pengene gjør mest godt.
Forskere håper nå at lignende modeller også kan utvikles for forebygging av selvmord, slik at pengene havner der de har størst effekt.
– Ved å bruke skattemidler så effektivt som mulig, kan vi hjelpe mange, mange flere, sier Mattias Persson.
Kilde: Örebro universitet
Foto: Örebro universitet
