Forskere ved Umeå universitet har undersøkt hvordan eldre mennesker i Europa har endret vanene sine under pandemien. Ved hjelp av detaljerte data kan du se om personer har endret seg i større grad avhengig av hvilken type aktivitet det er snakk om.
I det europeiske prosjektet SHARE (Survey of Health, Aging and Retirement in Europe) som Umeå universitet er en del av, intervjues mennesker rundt om i Europa om helse, aldring og pensjonering. Under Covid-19-pandemien ble det utført studier på hvordan europeernes hverdag har blitt påvirket av pandemien. Men ved hjelp av data fra disse telefonintervjuene, som inkluderer mer enn 42 000 europeere over 50 år, har forskere ved Umeå universitet undersøkt hvordan eldre mennesker i Europa har endret aktivitetsmønsteret sitt under pandemien.
– Vi har analysert svar fra intervjuer gjennomført sommeren 2020. Intervjuobjektene, som bor i en rekke ulike europeiske land, har blitt spurt om hvordan korona-pandemien har påvirket dem når det gjelder følgende aktiviteter: gå turer, gå og handle. , å møte familie utenfor egen husholdning og å møtes i grupper på mer enn fem personer, sier Filip Fors Connolly, forsker ved Sosiologisk institutt og medforfatter av rapporten Tilpasning av daglige aktiviteter til restriksjoner og rapportert spredning av covid- 19 pandemi over hele Europa.
I sine analyser kan forskerne se at det fremfor alt er sosiale aktiviteter som møte med familie og pårørende som eldre har redusert under pandemien.
– Det er logisk at de har redusert de fleste sosiale aktiviteter fordi de har størst potensiale til å spre smitte. Aktiviteter som shopping og turgåing har gått betydelig mindre ned i de fleste av de undersøkte landene. I noen land har til og med gåturer økt, noe som kan skyldes at folkehelsemyndighetene i enkelte land har anbefalt folk å trene utendørs under pandemien, sier Jenny Olofsson, forsker ved Enhet for demografi og aldringsforskning og også co. -forfatter av rapporten.
Varierende sammenhenger mellom restriksjoner og aktiviteter
Innen gruppen 50+ hadde eldre individer redusert sine aktiviteter mer enn yngre individer. Kvinner hadde også redusert aktivitetene noe mer enn menn.
– Noen som overrasket oss var at vi kunne se at personer med lavere utdanning reduserte aktivitetene mer enn de med høyere utdanning. Vi hadde forventet det omvendte forholdet. Da vi så på type aktivitet så vi at dette først og fremst handlet om å gå, fortsetter Jenny Olofsson.
Forskerne konstaterer at forholdet mellom restriksjoner og reduksjon av aktiviteter blant eldre i europeiske land varierer mye avhengig av type aktivitet.
– I våre analyser finner vi generelt at eldre har redusert aktiviteten mer i land som har hatt strengere restriksjoner. Styrken til dette forholdet varierer imidlertid mellom de ulike aktivitetene. Forbindelsen er sterkest for gående og svakest for shopping. Vi tror dette skyldes at shopping i betydningen å handle mat og andre nødvendigheter er en nødvendig aktivitet og derfor har vært tillatt også i land med strenge restriksjoner, mens muligheten for å gå for å trene noen ganger har blitt frarådet eller begrenset. Vi fant også at studiedeltakerne reduserte ulike sosiale aktiviteter mer i land med strengere restriksjoner, men disse forbindelsene var betydelig svakere sammenlignet med sammenhengen vi fant for å gå. En mulig ulempe med strenge restriksjoner er nettopp at restriksjonene ser ut til å ramme gange hardest, som er en aktivitet som vanligvis anses som relativt smittsom samtidig som den kan være helsefremmende, spesielt for eldre. Utfyllende studier om hvordan reduksjon i aktivitet og sosial isolasjon påvirker helsen og livskvaliteten til eldre trengs imidlertid for å kunne si noe mer om hvorvidt det er bra eller dårlig med ulike typer restriksjoner, sier Filip. Fors Connolly.
Kilde: Umeå universitet
Foto: Kangkiki
