Omtrent 25 000 svensker får hjerteinfarkt hvert år og omtrent en fjerdedel av dem dør eller utvikler hjertesvikt, som er en alvorlig og livstruende tilstand. Ny forskning med støtte fra Hjerte-Lungefondet viser at det er mulig å forutsi død og sykelighet ved hjertesvikt etter hjerteinfarkt ved hjelp av kunstig intelligens (AI). Oppdagelsen kan brukes til å forbedre hjertepleien.
– Hjertesvikt forårsaker stor lidelse og forkorter livet til de som rammes. Denne forskningen peker på muligheten for å redde flere liv ved å identifisere utsatte individer og starte behandling på et tidlig stadium etter et hjerteinfarkt, sier Kristina Sparreljung, generalsekretær i Hjerte-Lungefondet.
I samarbeid med klinikker rundt om i landet har forskere fra Lund laget en AI-algoritme som kan forutsi død og sykelighet ved hjertesvikt det første året etter et hjerteinfarkt. Algoritmen er basert på kunstig intelligens i form av et såkalt nevralt nettverk, eller nevralt nettverk. En metode utviklet med nervesystemet som modell og som noen ganger kan løse problemer som ikke kan håndteres med allerede kjente algoritmer. Den nåværende AI-algoritmen inneholdt 21 variabler inkludert alder, kjønn, medisinsk historie, tidligere behandlinger, sykehuskarakteristikker og medisiner etter utskrivning.
Studien er utført ved hjelp av det svenske kvalitetsregisteret Swedeheart og er basert på data fra 140 000 pasienter som har hatt hjerteinfarkt i løpet av årene 2008–2017, som er testet på 30 000 danske pasienter. AI-algoritmen ble funnet å korrekt forutsi 74 prosent av pasientene når det gjelder død og 62 prosent av pasientene når det gjelder hjertesvikt. Algoritmen var i stand til å ekskludere disse forholdene med 97-99 prosent sikkerhet.
– Det store antallet pasienter gjør vår studie til den største i sitt slag og helt unik ved at resultatene er validert mot 60 prosent av alle hjerteinfarkt i samme periode i Danmark, sier David Erlinge, professor ved Skånes universitetssykehus i Lund.
– Resultatene kan brukes til å forbedre hjerteinfarktomsorgen ved hjelp av intensiv behandling og oppfølging av risikopersoner og bedre prognosen for de som rammes, sier Moman Aladdin, førsteforfatter og forsker ved Skåne universitetssykehus i Lund.
Kilde: Hjärt-Lungfonden, Sverige
Foto: Carl-Erik Torp fikk hjertestans midt i kampen 25. september 2011.
Foto: Bjørn Erik Pedersen
