Brødstudie undersøker viktigheten av gener for å bryte ned mat

Det er mye forskning på hvilket kosthold som reduserer risikoen for diabetes type 2, men det trengs mer kunnskap om hvordan genene våre påvirker vår evne til å bryte ned mat. Nå gir en ny studie ledet av forskere ved Lunds universitet økt støtte for at variasjoner i et gen kalt AMY1 er viktig for hvordan kroppen vår tar vare på stivelsesholdig mat.

Usunne matvaner er en risikofaktor for å utvikle sykdommer som diabetes type 2. Formålet med den nåværende studien var å undersøke betydningen av AMY1-genet for vår evne til å bryte ned stivelse. Studien er et nytt bidrag på veien til mer individualiserte kostholdsråd som kan redusere risikoen for type 2 diabetes og overvekt.

Forskerne inviterte 19 deltakere til to brødmåltider for å undersøke i hvilken grad de genetiske forholdene påvirket evnen til å bryte ned stivelse. Etterpå var nivåene av blodsukker og insulin svært forskjellig mellom deltakere med ulike kopier av AMY1-genet.

Målet er at vår forskning skal bidra til individuelle kostholdsråd som kan redusere risikoen for type 2 diabetes og fedme
– Globalt spiser vi veldig stivelsesholdig mat, som brød, pasta, ris og poteter. Karbohydrater er en viktig energikilde, men det er viktig å passe på karbohydrater som gir høye blodsukkertopper. Høyt blodsukker er en risikofaktor for å utvikle type 2 diabetes. I vår studie har vi kommet nærmere et svar på spørsmålet om hvordan genene våre påvirker vår evne til å bryte ned stivelse, sier Emily Sonestedt, en av hovedforfatterne av studien publisert i Genes & Nutrition.

Ulike mange kopier av genet
Amylase er enzymet som bryter ned stivelse og AMY1 er genet som koder for amylase i spytt. Av de 19 personene som deltok, hadde ni personer mellom to og fire kopier av AMY1-genet, mens de andre hadde ti eller flere kopier.
– Folk har mellom 2-17 kopier av genet, men de fleste svensker har omtrent seks kopier av genet. Vi inviterte deltakere med henholdsvis ekstremt få og svært mange eksemplarer for å få et klart bilde av om genvarianten påvirket blodsukker- og insulinnivået, sier Emily Sonestedt, forsker i ernæringsepidemiologi ved Lunds universitets diabetessenter.

Deltakerne ble rekruttert gjennom Malmö Offspring Study (MOS), hadde ikke diabetes eller problemer med høyt blodsukker og kom fastende til de to måltidene. Ved den første anledningen spiste de to og en halv skive fransk form og ved den andre anledningen fem brødskiver i en periode på 15 minutter. Deltakerne ga blodprøver før måltider og flere ganger opptil to timer etterpå.

Rask nedbrytning
Etter måltidet med to og en halv brødskiver hadde gruppen med mange kopier av amylasegenet 83 prosent høyere blodsukkerrespons og 73 prosent høyere insulinnivå sammenlignet med studiedeltakere med få kopier av genet. Forskjellen var litt mindre etter måltidet med fem brødskiver. Gruppen med mange kopier av genet hadde da omtrent 40 prosent høyere blodsukkerrespons og insulinnivå sammenlignet med personer med få kopier av genet.

Deltakere med et stort antall kopier av genet får et høyere blodsukker fordi de bryter ned stivelsen raskt i munnen og energien går raskt ut i blodet. En positiv ting med dette er at det er en gruppe som kan ha nytte av god stivelse, noe vi har sett i en av våre tidligere studier. Dette er også en gruppe som kanskje må være forsiktige med raske karbohydrater som gir forhøyet blodsukkernivå, sier Emily Sonestedt.

Individuelle kostholdsråd
Det er gjort noen få lignende studier på feltet som både bekrefter og motsier resultatene av studien. Forskerne planlegger nå å gjøre en større studie med flere deltakere der de undersøker flere verdier i tillegg til blodsukker og insulinnivåer.
– Målet er at vår forskning skal bidra til individualiserte kostholdsråd som kan redusere risikoen for type 2 diabetes og overvekt. Håpet er at kunnskapen skal resultere i en test som måler amylasen i spytt. En slik test kan være verdifull for personer som trenger å finne kilder til stivelse som ikke øker blodsukkeret for mye, sier Emily Sonestedt, forskningsgruppeleder i ernæringsepidemiologi ved Lunds universitets diabetessenter.

Utgivelse
Den vitenskapelige artikkelen «Effect of AMY1 copy number variation and different doses of starch intake on glucose homeostase: data from a tverrsnittsobservasjonsstudie og en crossover meal study» er publisert i Genes & Nutrition, november 2021.

Fakta om studien:
Emne: Type 2 diabetes, ernæring, genetikk. Forskningsområde: epidemiologisk forskning publisert i fagfellevurdert publikasjon. Studiedesign: kvantitativ studie, forskerinitiert studie, spørreskjemastudie, årsak-virkning sammenheng, statistisk sammenheng. Eksperimentell studie: randomisert intervensjon. Observasjonsstudie: tverrsnittsstudie, kohortstudie. Antall pasienter i studien: 1764 i den epidemiologiske delen av studien og 19 i måltidsstudien. Pasientgruppe: Friske frivillige

Studien er finansiert med støtte fra det svenske forskningsrådet, Crafoord Foundation, Heart-Lung Foundation, Dr P Håkanssons Foundation, Magn. Bergvallstiftelsen, Hjeltstiftelsen.