Bruken av fly- og skipsdrivstoff spiller en nøkkelrolle for å redusere transportsektorens karbondioksidutslipp, og innføringen av fornybare alternativer må akselerere. Forskere har analysert hvilke fornybare drivstoff som vil være mest effektive for luftfart og skipsfart i Skandinavia. De peker på flere viktige faktorer for å oppnå en klima- og kostnadseffektiv drivstoffblanding.
Betydelig elektrifisering viser seg å være kostnadseffektiv for både person- og godstransport på vei i de skandinaviske landene. Biodrivstoff er nødvendig på kort sikt for all veitransport, men på lengre sikt spesielt innen skipsfart og luftfart.
I et nå avsluttet prosjekt har forskere fra IVL Svenska Miljöinstitutet og Chalmers undersøkt hvordan fordelingen mellom ulike drivstoffs andeler av luftfart og skipsfartsbruk i 2030 og 2050 kan se ut og fremfor alt hva som påvirker utviklingen.
Øk konverteringsfrekvensen
Ifølge analysen er det mulig å oppnå en stor reduksjon i skipsfarten og luftfartens karbondioksidutslipp innen 2050, selv om det ifølge forskerne vil kreve mye. Det er viktig å starte overgangen for alvor.
– Vi må øke tempoet drastisk for bruk av fornybart drivstoff i disse sektorene, men fortsatt energieffektivisering er også viktig, sier Julia Hansson, forsker ved IVL som ledet studien.
Viktig rolle for biodrivstoff
Under de undersøkte forholdene viser forskerne at biodrivstoff er kostnadseffektivt for å redusere karbondioksidutslipp fra skipsfart og luftfart i Skandinavia.
Elektrisk drivstoff, det vil si drivstoff produsert av elektrisitet, vann og karbondioksid eller nitrogen, kan noen ganger også være et kostnadseffektivt alternativ. Forskerne har fordypet seg i disse, men slår fast at det er behov for ytterligere undersøkelser av miljøpåvirkning og kostnader.
En kombinasjon er nødvendig
Konklusjonen fra studien er at det er en kombinasjon av drivstoff som vil være nødvendig, med til dels ulike alternativer for ulike segmenter og på ulik langsiktighet.
For eksempel for kystfart med korte avstander er batterielektrisk fremdrift effektiv. For ferger som skal reise raskt kan det i stedet dreie seg om løsninger med for eksempel hydrogen eller metanol. For langdistansefrakt eller flyreiser vil det være problematisk med kun elektrisk drift.
– I de tilfellene er det mer interessant med flytende biodrivstoff, elektrisk drivstoff, hydrogen eller kanskje ammoniakk. De to sistnevnte må utredes mer i tråd med motorutviklingen og ut fra hvor de kan gjøre mest nytte, sier Julia Hansson.
Nøkkelfaktorer som styrer
Fremtiden til de analyserte drivstoffene avhenger av flere viktige faktorer som er påpekt i studien. De kan bestemme hvilken kombinasjon som vil være mest kostnadseffektiv for transportsektoren og spesifikt skipsfart og luftfart.
Tilgjengeligheten av bærekraftig biodrivstoff, bruk av ulike fremdriftssystemer, andre sektorers krav til elektrisitet og hydrogenbaserte alternativer, utvidelse av elektrisitetsproduksjon med lave karbondioksidutslipp og karbondioksidfangst og -lagring fra biomasse, såkalt bio-CCS , kan påvirke utviklingen.
Kontrollmidler kreves
Design og implementering av virkemidler og mål er en svært viktig faktor.
– På samme måte som de har blitt brukt til å styre utviklingen av lett veitransport, trengs de for å støtte overgangen til skipsfart og luftfart, sier Julia Hansson.
Hun understreker at det er på tide å skynde seg.
– Selv om jeg er håpefull på løsningene, vil det kreve mye av oss. Vi må komme i gang nå, med mer kraft enn noen gang.
Kilde: Chalmers Industriteknik
Foto: Squidocto, CC BY-SA 3.0
