Hjerneslagstilfellene går ned, men andelen som lider av språklidelsen afasi etter sykdom er fortsatt høy. Det viser ny forskning fra Lunds universitet med støtte fra Hjerte-Lungefondet. Oppdagelsen fremhever viktigheten av at pasienter med hjerneslag får riktig omsorg og rehabilitering.
– Resultatene våre viser hvor viktig det er å sjekke slagpasienters språklige evne allerede i akuttfasen, slik at de kan bli tatt med afasi og få best mulig behandling, sier Angelina Grönberg, logoped og doktorgradsstudent ved Lunds universitet.
I Sverige får cirka 26 000 personer hjerneslag hvert år – og 6 300 av disse dør.Ny forebyggende behandling har ført til at færre blir syke av såkalt iskemisk hjerneslag, den vanligste typen hjerneslag. Samtidig har redusert dødelighet og at befolkningen blir eldre ført til en økning i antall pasienter som lever med langsiktige konsekvenser av hjerneslag.
Ny forskning viser at 30 prosent av de som får iskemisk hjerneslag lider av afasi. Til tross for at diagnostikk og behandling av hjerneslag har utviklet seg mye de siste tiårene, er andelen som har språklidelsen på samme nivå som i 2005–2006. De som opplevde afasi i studien var generelt pasienter som hadde mer alvorlige former for hjerneslag, var eldre og tilbrakte mer tid på sykehus.
Afasi betyr vansker med å snakke, skrive, lese eller vanskeligheter med å forstå hva andre sier. Forskerne kunne se at flertallet av de berørte hadde en alvorlig form for språklidelsen. I tillegg er rehabiliteringen av slagpasienter som lider av afasi ofte dårligere enn for andre som har hatt hjerneslag.
– Å få afasi påvirker livskvaliteten veldig negativt. Risikoen for depresjon er høy og det kan være vanskelig å begynne å jobbe igjen. Det er derfor viktig å forske mer på afasi etter hjerneslag, slik at pasientene kan få optimal pleie og rehabilitering, sier Kristina Sparreljung, generalsekretær i Hjerte-Lungefondet.
Den nye studien inkluderte 308 pasienter som ble behandlet for iskemisk førstegangsslag ved Skåne universitetssykehus i Lund 2017–2018. For å oppdage mulige endringer i forekomst ble disse sammenlignet med slagrammede som ble behandlet på sykehus i 2005–2006.
Forskningen er finansiert av: Hjärt-Lungfonden Sverige m.fl. Som den største svenske uavhengige finansiereren av hjerte- og lungeforskning takket være frivillige donasjoner fra det svenske folket, finansierer Hjerte-Lungefonden kontinuerlig flere hundre vitenskapelig utvalgte forskningsprosjekter ved svenske universiteter og universitetssykehus. Hvert år deler Hjerte-Lungefondet ut mer enn 300 millioner svenske kroner til forskning på hjerte- og karsykdommer.
Fakta om hjerneslag
- Hjerneslag er mangel på oksygen i hjernen. Oksygenmangelen skyldes en blodpropp i et av hjernens kar (hjerneinfarkt) eller en sprukket blodåre (hjerneblødning).
- Flere tydelige symptomer. Vanlige symptomer er plutselige lammelser og nummenhet i den ene siden av kroppen, talevansker og synstap. Svimmelhet, hodepine, kvalme og oppkast er andre symptomer. Nesten halvparten av de berørte har problemer med å svelge i den akutte fasen.
- 26.000 mennesker er berørt. I Sverige rammes cirka 26 000 mennesker, hvorav 6 300 dør av hjerneslag (hjerneinfarkt eller hjerneblødning) hvert år. Omtrent 85 prosent av alle slagtilfeller er hjerneinfarkter og resten er hjerneblødninger.
- Flere forskningsfremskritt reduserer dødeligheten. Utviklingen av datatomografi, (en avansert bildeteknikk som har forbedret diagnosen hjerneslag betydelig), bedre behandlinger ved bruk av blant annet trombolyse og raffinerte kirurgiske metoder.
- Forskningen skal bidra til å redusere antall ofre. Hjerte-Lungefondets forskningsmål er å redusere antall tilfeller av hjerneslag og andelen pasienter som dør. Forskningen har også som mål å forebygge fysiske og kognitive funksjonshemninger etter hjerneslag, slik at de som rammes kan leve livet med god livskvalitet.
Slik reduserer du risikoen for å få hjerneslag
Hold styr på blodtrykket ditt – Høyt blodtrykk er en av de vanligste sykdommene og i Sverige har over halvparten av alle i aldersgruppen 65-85 år høyt blodtrykk.
Spis hjertevennlig mat – Spis minst 500 gram grønnsaker og frukt per dag, som tilsvarer omtrent to håndfuller grønnsaker, rotgrønnsaker og belgfrukter og to frukter.
Fullkorn kan redusere risikoen for type-2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og også bidra til å holde vekten takket være fiber som metter. En rimelig mengde er 70 gram for kvinner og 90 gram for menn, noe som tilsvarer for eksempel to knekkebrød og en porsjon fullkornspasta per dag.
Kutt ned på saltet – Å spise mindre salt er en del av kostholdsrådene for å senke høyt blodtrykk. En voksen bør ikke spise mer enn 6 gram salt per dag, altså ca en teskje. Men de fleste spiser betydelig mer enn det, ofte uten å være klar over det. Mesteparten av saltet er skjult i matvarer som brød, ost, charcuteriprodukter, ferdigmat som supper, sauser og ferdigretter. Selv mat på en restaurant er ofte ganske salt. Velg gjerne matvarer som er Nøkkelhullsmerket, de inneholder mindre salt.
Slutt å røyke – Tobakksrøyking er den største enkeltrisikofaktoren for sykdommer i lunger, hjerte og kar. Det er ingenting som har så rask og positiv effekt på helsen som å slutte å røyke.
Fysisk aktivitet – Det krever ingen svette og harde treningsøkter i treningsstudioet for å beskytte hjertet, en hyggelig spasertur på 30 minutter om dagen er bedre enn ingenting. For eksempel å støvsuge huset, jobbe i hagen, velge trappen foran heisen gjør stor forskjell i lengden, større forskjell enn å trene et par ganger i uken og være i ro resten av tiden. Start forsiktig og øk gradvis. Fysisk aktivitet påvirker positivt alle underliggende risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
Slik kjenner du igjen hjerneslag
AKUTT test: Ved hjerneslag er tid dyrebar og rask handling fra de som står deg nær reduserer skaden. Ved å kjenne til de vanligste varselsignalene kan du bidra til å gi flere slagrammede omsorg i tide. Bilde av AKUTT-testen her.
ANSIKT Be personen om å smile. Hvis munnstykket henger. – Ring 112!
KROPP Løft armene i 10 sekunder. Hvis en arm faller. – Ring 112!
UTTALELSE Hvis personen snakker uklart eller ikke finner det rette ordet. – Ring 112!
TID Hvert sekund er viktig. Ikke vent. – Ring 112!
Kilde: Hjärt-Lungfonden
Foto: Shottoce, CC BY-SA 4.0
