Det kastes mindre mat i landets husholdninger sammenlignet med tidligere. Det viser Naturvårdsverkets siste statistikk. Årsaken til reduksjonen er trolig at flere har blitt klar over hvor viktig det er å redusere matsvinn.
Livsmedelsverket (Sverige) har i mange år jobbet for å redusere matsvinn i et regjeringsoppdrag sammen med det svenske Naturvårdsverket og det svenske jordbruksverket. En viktig del av dette er å påvirke ulike aktører til å redusere sitt matsvinn, inkludert husholdninger.
– Det er fortsatt alt for mye mat som kastes, men det er gledelig at stadig flere forbrukere har tatt til seg budskapet vårt og blitt klar over hvor viktig det er å redusere matsvinnet, sier Karin Fritz matsvinnekspert i Livsmedelsverket.
Reduksjon i husholdningene
Til sammen kastes over én million tonn matavfall hvert år i Sverige. Matavfallet deles i to deler; dels det som er uspiselig, for eksempel bein, skjell og kaffegrut, dels det som er unødvendig å kaste, som kalles matavfall, altså mat som kunne vært spist.
I de fleste deler av næringskjeden har det ikke vært noen reduksjon i mengden mat som kastes. Dagligvarebutikker er for eksempel på samme nivå som 2018.
For husholdninger viser Naturvårdsverkets statistikk at matavfallet som kastes i søpla har gått ned fra 19 kilo per person per år til 17 kilo.
– En reduksjon på to kilo per person høres kanskje litt ut, men tenk sånn. For hele sveriges befolkning dreier det seg faktisk om 20.000 tonn mat som ikke er kastet. Det er spart mye mat, sier Karin Fritz.
I tillegg til dette helles det 18 kilo mat i vasken per person og år, som også er en reduksjon i forhold til tidligere.
Avgjørende for klima og miljø
Matsvinn har stor innvirkning på klima og miljø. I dag står matsvinn for mellom 8-10 prosent av alle klimagassutslipp i verden, mens en tredjedel av all produsert mat ikke blir spist.
Den svenske regjeringen har vedtatt to nasjonale milepæler for redusert matsvinn som er i tråd med Agenda 2030 og til og med holder et høyere tempo. På den ene siden et milepælsmål om at matsvinnet skal reduseres slik at det totale matsvinnet skal reduseres med en femtedel fra 2020 til 2025, og på den andre siden et milepæl om at mattapet i produksjonen skal reduseres slik at mer kan bli mat.
Livsmedelsverket har sammen med Naturvårdsverket og det svenske jordbruksverket et løpende regjeringsoppdrag om å jobbe med dette. En viktig del av dette er å jobbe for en endring i forbrukeratferd, altså i husholdningene, slik at matsvinnet reduseres.
– Vi har fortsatt en veldig lang vei å gå for å nå målet. Men forhåpentligvis kan forbrukernes økte bevissthet spre seg og inspirere flere deler av næringskjeden, sier Karin Fritz.
Fakta om Naturvårdsverkets undersøkelse om matsvinn:
- Matsvinn skal rapporteres til EU hvert år, men noen deler av undersøkelsen vil bli gjort med andre intervaller. Det er mengden matsvinn i hele næringskjeden som måles, fra matprodusenter til husholdninger.
- Matavfall består av både uspiselige deler av maten som bein, skjell og kaffegrut og matavfall som kunne vært spist.
- Matsvinn er noe som kunne blitt spist av mennesker, som matrester og annen mat som anses for gammel.
Kilde: Svenska Naturvårdsverket
Foto: Sigurdas, CC BY-SA 3.0
