For helse og miljø må forbruket av plantebasert mat øke, mens kjøttforbruket må ned. Det er konklusjonen i forslaget til nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) som legges fram i dag. NNR er den mest oppdaterte og omfattende samlingen av forskning om hvordan befolkningen bør spise for å ha det bra, uten å påvirke miljø og klima unødig. NNR blir da grunnlaget for fremtidige kostholdsråd i Sverige og Norden. NNR-utvalget tar nå i mot synspunkter til forslaget i en åpen høring.
De nordiska näringsrekommendationerna (NNR) er det vitenskapelige grunnlaget for kostholdsråd i Norden. De inneholder anbefalinger om hvor mye av ulike næringsstoffer kroppen trenger og om ulike matvaregrupper, for eksempel kjøtt, grønnsaker og meieriprodukter.
Folks helse og ernæringsbehov er grunnlaget for NNR. Men siden maten vi spiser også påvirker miljø og klima, har Nordisk Ministerråd gitt NNR i oppdrag å integrere bærekraft i arbeidet også denne gangen.
– Forskningen er tydelig på at det beste for klimaet og miljøet er å redusere kjøttforbruket og heller spise mer belgfrukter, grønnsaker og fullkornsprodukter. Det ville også vært best for helsa, sier Hanna Eneroth, ernæringsfysiolog i Livsmedelsverket og Sveriges representant i NNRs arbeidsgruppe.
Ut fra en balanse mellom effekter på helse, klima og miljø anbefaler NNR nå at inntaket av rødt kjøtt og charcuterie ikke er mer enn 350 gram per uke. Det kan sammenlignes med dagens svenske kostråd, som går ut på å ikke spise mer enn 500 gram rødt kjøtt og spekemat per uke.
– Menn som gruppe spiser i gjennomsnitt nesten dobbelt så mye kjøtt som kvinner, så for dem ville det bety en reduksjon på rundt halvparten i forhold til dagens forbruk, sier Hanna Eneroth.
NNR er ikke det samme som kostholdsråd
NNR danner det vitenskapelige grunnlaget for hvordan folk bør spise. Med NNR som grunnlag utvikler de nordiske landene så nasjonale kostholdsråd. I det arbeidet tas det også hensyn til konkrete forhold i de ulike landene og hvilke endringer som må gjøres.
Når NNR kommer med sin sluttrapport i juni, begynner derfor det Svenske Livsmedelsverket å oppdatere de svenske kostrådene.
– Vitenskapen ligger selvsagt til grunn for rådene, men vi må også ta hensyn til svenske forhold – hvordan svenskene spiser i dag, hvordan den dårlige helsen knyttet til mat ser ut, hvordan mat produseres og Sveriges kriseberedskap for å nevne noe, sier Åsa Brugård Konde, ernæringsfysiolog ved Livsmedelsverket .
Henvisningen er åpen til 26. mai.
– Til å begynne med skal vi nå sette oss inn i forslaget og deretter bidra med det Svenske Livsmedelsverkets synspunkter i vårt eget høringssvar, sier Åsa Brugård Konde.
Fakta om de nordiske ernæringsanbefalingene
- Arbeidet med de nordiske ernæringsanbefalingene utføres på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Det gjøres av en gruppe med representanter fra matmyndigheter og forskere i alle de nordiske landene.
- NNR-arbeidet er svært omfattende, rundt 400 forskere har gått gjennom dagens kunnskapstilstand. Ekspertene blir akseptert på grunnlag av deres strengt vitenskapelige meritter, etter en tøff fagfellevurdering.
- Forskernes konklusjoner er presentert i rundt femti vitenskapelige dokumenter. Disse dokumentene har tidligere vært ute på høring, åpne for alle å kommentere.
- Den endelige NNR presenteres i slutten av juni av Nordisk Ministerråd.
- NNR oppdateres omtrent hvert åttende år.
Kilde: Livsmedelsverket, Sverige
Foto: Vardhanjp, CC BY-SA 4.0
