Fire nye rapporter fra det svenske jordbruksverket viser at betydelige mengder poteter, gulrøtter, jordbær og kvernet hvete ikke blir til mat. Det dreier seg om mattap på gårder, pakkerier og møller når det som skulle være mat blir liggende i åkeren, brukes til fôr eller blir til avfall.
Rapportene viser at:
• En tredjedel av gulrøttene som ble dyrket og pakket i Sverige i 2021-2022 ble ikke til mat, hvorav størstedelen, 30 000 tonn, ble sortert ut etter høsting.
• 17 prosent av den dyrkede mengden matpoteter i 2021, eller 75 000 tonn, forlot ikke gårder eller pakkerier for å bli til mat.
• Etter høsting kan det være store mengder jordbær igjen på åkeren. En casestudie i juni 2022 viste at opptil halvparten av jordbærene fortsatt var i åkeren og at en stor andel var klasse 1-bær.
• 3 prosent av dyrket møllehvete, totalt 55 000 tonn, ble ødelagt i åkeren i 2020 på grunn av viltskader og vær, men andelen kan være høyere for sårbare dyrkere. Malt hvete som ikke oppfyller kvalitetskravene til mat, og en stor del av hvetekli, brukes til fôr.
Når det er lagt ned mye arbeid og ressurser i at avlingene skal bli til mat, er det både et miljømessig og økonomisk tap når det ikke gjør det. Potetene som ikke forlot gårder og pakkerier for å bli mat i 2021, tilsvarte samme mengde som trengs for 1,6 millioner svenskers årlige potetforbruk.
– Det er viktig å forebygge mattap for å redusere miljø- og klimabelastningen, øke lønnsomheten og styrke mattilbudet. Det er helt i tråd med målene i den svenske matstrategien, sier Christina Nordin, generaldirektør i Jordbruksverket.
Vær og dyreliv ødelegger – høye krav til kvalitet og mangel på jordbærplukkere
I dyrking kan avlingene bli ødelagt av for eksempel ville dyr. Kvaliteten påvirkes også av tørke, kraftig regn, soppsykdommer og insekter. Poteter og gulrøtter kan bli skadet under innsamling, bli dårlige under lagring eller sorteres ut på grunn av kvalitetskrav. Jordbær modnes raskt i varmt vær. Mangel på arbeidskraft gjør at noen av bærene som kunne gått til butikk eller foredling ikke rekker å plukke.
Råvarer som kunne blitt spist av mennesker blir til fôr eller kastes
Mat og fôr skal være trygt og må ikke være mugne, råttent eller inneholde skadelige stoffer. Men mye poteter og gulrøtter blir til fôr eller avfall til tross for helt god matkvalitet. Dyrkere har valgt ut sorter og brukt innsatsfaktorer som planteernæring og plantevern med mål om å oppnå matkvalitet, men får mindre eller ingenting betalt dersom produktene ikke når forbrukermarkedet.
– Flere potetdyrkere i studien fikk kun betalt for matpoteter som går i butikk og ingenting for de som går til fôr eller matforedling, sier Karin Lindow, prosjektleder i Jordbruksverket.
Bedre forhold for dyrkere og innsats i hele kjeden
For at mer skal bli mat, trengs det investeringer i dyrkingsmetoder, teknologi og kunnskap for å beskytte avlingene mot planteskadegjørere og vilt. Operasjoner som drenering, vanning, prognoser, høsting, kjøling og lagring. Kvalitetskravene må også diskuteres med kjøpere og forbrukere. For eksempel ble mange gulrøtter sortert ut før de kom på markedet fordi de var ødelagte, feil størrelse eller helt normale.
– En forbrukerundersøkelse viser at flertallet av forbrukerne kan tenke seg å kjøpe poteter, frukt og grønnsaker med små kosmetiske feil, avvikende skall og fasong, sier Karin Fritz ved Livsmedelsverket.
Det er også behov for økt foredling og utvikling av produkter hvor mer av de svenske råvarene som ikke selges ferske til butikk fortsatt kan brukes.
– Økt kunnskap om mattap gjør det mulig for oss i bransjen å jobbe med forbedringer. Men det gir også grunnlag for at andre aktører i næringskjeden, inkludert myndigheter og andre samfunnsaktører, kan jobbe for at det kommer mer mat fra vår svenske produksjon, sier Marcus Söderlind ved LRF Trädgård.
Rapportene
Rapportene er laget innenfor rammen av et regjeringsoppdrag for å redusere matsvinn, som gjennomføres sammen med Livsmedelsverket og Naturvårdsverket. Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet har utført undersøkelsene og skrevet rapportene på vegne av og i samråd med det svenske Jordbruksverket. Totalt er åtte produkter kartlagt som en oppfølging av etappemålet om at økt andel matproduksjon skal nå butikker og forbrukere innen 2025.
Kilde: Jordbruksverket, Sverige
.jpg){kind=link}