En av flere teorier om hvorfor stadig flere får diabetes type 1 er den såkalte hygienehypotesen. Kort fortalt sier den at den moderne livsstilen, sammenlignet med hvordan den har vært i menneskehetens historie tidligere, er alt for hygienisk. Nå har forskere fra Malta undersøkt hypotesen og funnet ut at det å vokse opp i et rent hjem kan knyttes til økt risiko for å utvikle type 1 diabetes.
De fleste diabetesforskere er enige om at årsaken til diabetes type 1 er en kombinasjon av genetisk risiko og noe i miljøet som fører til sykdommen.
Fra et historisk perspektiv er livsmiljøet til mange mennesker fundamentalt endret. I vår del av verden har vi tilgang til rent vann, kjøleskap og mat med datomerking. Lopper, lus og rotter i nærmiljøet er uvanlig og vi unngår mye infeksjoner takket være vaksinasjoner.
Prisen for økt levestandard er ifølge hygienehypotesen at immunforsvaret ikke utvikler seg skikkelig når vi er beskyttet mot virus, bakterier og parasitter. En konsekvens av dette er at immunsystemet reagerer på faktorer i miljøet som egentlig ikke utgjør noen fare. Det betyr at vi utvikler allergi mot plantenes pollen, mot pelsdyr og nøtter. En annen konsekvens er at vi kan utvikle autoimmune sykdommer som gjør at immunsystemet angriper kroppens eget vev, ved type 1 diabetes de insulinproduserende betacellene.
Levestandard og risiko for diabetes
Mange vitenskapelige studier har undersøkt hygienehypotesen på forskjellige måter. Et eksempel er den EU-finansierte studien Diabimmune hvor forekomsten av type 1 diabetes hos barn sammenlignes mellom finsk og russisk Karelia. I Finland er diabetes type 1 seks ganger mer vanlig og en mulig forklaring er at russiske barn har hatt flere infeksjoner. Det er også et kjent faktum at type 1 diabetes er mer vanlig i land med høy levestandard.
De maltesiske forskerne har intervjuet 89 mødre til barn som har utviklet diabetes type 1 og 89 mødre hvis barn ikke har blitt rammet. Barna ble matchet slik at de enkelte barna i hver gruppe ble født samme dag og hadde samme kjønn.
Håndvask, bading og rengjøring
Intervjuene fokuserte på hygienefaktorer i hjemmet, som om de alltid, ofte, noen ganger eller aldri vasket hendene før et måltid. De ble også spurt om hvor ofte barna badet – daglig, to ganger i uken, en gang i uken eller sjeldnere enn en gang i uken. Mødrene måtte også forklare hvilke rengjøringsrutiner som gjaldt i hjemmet.
Forskerne fant at mye håndvask og oppvekst i godt rengjorte miljøer kan knyttes til økt risiko for type 1 diabetes. Å leke utendørs i jord kan være knyttet til redusert risiko for å utvikle sykdommen.
«Våre resultater samsvarer med hygienehypotesen som sier at mangel på eksponering for mikroorganismer øker risikoen for type 1 diabetes. Det kan også forklare økningen i type 1-diabetes i sammenheng med at infeksjonssykdommer har gått ned og rensligheten har økt», skriver forskerne i studien.
Til slutt påpeker forskerne at hygienehypotesen ikke bør tas som en grunn til å neglisjere håndhygienen, noe som er viktig for å unngå farlige infeksjoner.
Kilde: Diabetesportalen / Tord Ajanki / Diabetes Wellness
Foto: Clean Corp, CC BY-SA 4.0
