Risikoen for å utvikle astma og eksem er høyere hos barn som behandles med antibiotika de første 18 levemånedene enn hos barn som ikke har fått antibiotika. Det viser en studie fra forskningsprosjektet Northpop innenfor Umeå universitet og Region Västerbotten.
– Dette understreker viktigheten av at antibiotika kun skal foreskrives når det er indikasjon på en alvorlig bakterieinfeksjon. Antibiotika kan redde liv i slike tilfeller, men bør ellers ikke gis som en generell forholdsregel, sier professor Christina West, leder for astma- og allergiforskning ved Northpop.
Forskernes teori er at antibiotika kan forstyrre bakteriesammensetningen i mage-tarmkanalen, noe som igjen påvirker utviklingen av immunforsvaret og øker mottakelighet for astma og eksem.
Studien inkluderte omtrent 1300 familier i befolkningsstudien Northpop. Barna ble fulgt til de var ett og et halvt års alder. Foreldrene har besvart gjentatte spørreskjemaer om antibiotikabehandling og symptomer på allergi og astma hos barnet, graden av ubehag og hvilken behandling barna fikk for allergi og astma. Spørsmålene har også omhandlet kostholdsvaner og miljøet barnet vokser opp i.
– På denne måten kunne vi finne ut hvilke barn som ble behandlet med antibiotika før de utviklet symptomer som astma og eksem og også tatt hensyn til andre miljøeksponeringer som kan påvirke risikoen for allergi, sier Fanny Kelderer, ved Institutionen för klinisk vetenskap, Umeå universitet og førsteforfatter av studien.
Den tydeligste var sammenhengen mellom antibiotikabehandling og tungpustethet og astma. Forskerne undersøkte om den økende forekomsten som ble sett kunne skyldes en såkalt omvendt kausalitet. De kunne da se at sammenhengen mellom luftveissymptomene og tidligere antibiotikabehandling holdt seg selv når antibiotika var brukt mot infeksjoner andre enn i luftveiene. De kunne dermed konkludere med at det er behandlingen i seg selv som er årsaken til luftveissymptomene og ikke en tidligere luftveisinfeksjon. Sammenhengen ble imidlertid mindre tydelig for eksem etter antibiotikabehandling, da forskerne tilsvarende ekskluderte de som hadde fått antibiotika for hudinfeksjon.
– Vår tidligere forskning viser at bakteriesammensetningen i mage-tarmkanalen har stor betydning for risikoen for å få allergiske sykdommer, så det er sannsynlig at dette er forklaringen, for antibiotika dreper også mange gunstige bakterier, sier Christina West.
Northpop-befolkningsstudien gir unike muligheter for forskning på helsen til barn og barnefamilier. Målet er å inkludere 10.000 familier og følge barna frem til fylte syv år. Siden det også samles inn prøver, vil forskerne få mulighet til å studere effekten av antibiotikabehandling og andre miljøfaktorer på tarmfloraen enda mer detaljert enn i tidligere studier, og i et større materiale.
Studien om antibiotikabehandling og risiko for å utvikle allergiske sykdommer er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Pediatric Allergy and Immunology.
Om den vitenskapelige publikasjonen
Associations between pre- and postnatal antibiotic exposures and early allergic outcomes: A population-based birth cohort study.
Fanny Kelderer, Ingrid Mogren, Catharina Eriksson, Sven- Arne Silfverdal, Magnus Domellöf, Christina E. West.
https://doi.org/10.1111/pai.13848
Kilde: Umeå universitet, Sverige
Foto: Photo by: Staff Sgt. Arthur Hamilton, Public domain, via Wikimedia Commons
