I en studie som undersøkte etterlevelse av restriksjoner under covid-19-pandemien blant studenter i Norden og Storbritannia, var de svenske elevene dårligst i klassen. Forskerne konkluderer i studien med at kortere sperreperioder og politisk strenghet økte studentenes vilje til å overholde restriksjonene under begynnelsen av pandemien.
En studie som undersøkte studentpopulasjonene i Norden og Storbritannia og som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Preventive Medicine viser at i gjennomsnitt fulgte 66 prosent av studentene anbefalingene som gjaldt i hvert land. Etterlevelsen var høyest i Storbritannia (73 prosent), etterfulgt av Island (72 prosent), Danmark (69 prosent), Norge (67 prosent), Finland (64 prosent) og Sverige (49 prosent).
De som på individnivå fulgte retningslinjene i høyeste grad var kvinner, eldre studenter og de som anga at de var bekymret for å bli smittet av covid-19. På landnivå var overholdelse av restriksjonene knyttet til antall dager siden nedstengningen startet, hvor strenge tiltakene er, samt dødelighet av covid-19. Forholdet mellom andelen av befolkningen smittet med covid-19 og overholdelse av restriksjoner var inkonsekvent.
Svenske studenter var de som fulgte anbefalingene i lavest grad blant landene som var med i undersøkelsen. Høyt antall personer smittet med covid-19 var en faktor som gjorde at studenter i enkelte land fulgte restriksjonene mer nøye, men smittetallene hadde ikke samme effekt på de svenske studentene. Det var imidlertid en sammenheng mellom dødeligheten og hvor godt retningslinjene ble fulgt hos svenske elever.
– Vi kunne se at kortere perioder med strenge retningslinjer var forbundet med bedre etterlevelse av retningslinjene i alle landene i undersøkelsen. Selv om svenske elever ikke fulgte anbefalingene like nøye som elever i andre land, var deres bekymring for å bli smittet på samme nivå som gjennomsnittet av landene. Etter Storbritannia var det svenske studenter som i størst grad mente at myndighetene ikke ga informasjon om smitten i tide, sier Miia Bask, forsker i sosiologi ved Uppsala universitet.
Strengheten av restriksjonene har i tidligere studier vist seg å være knyttet til depressive symptomer hos universitets- og høyskolestudenter. Tidligere studier har også vist at strenge retningslinjer og tillit til å motta nøyaktig og tidlig informasjon fra beslutningstakere er forbundet med hvor godt retningslinjene følges.
Studien brukte data både på individ- og landnivå. Individdataene kom fra en internasjonal undersøkelse blant høyskole- og universitetsstudenter (10 345 personer) som ble gjennomført i mai-juni 2020. Datasettet inneholder informasjon på individnivå om blant annet sosiodemografi, studieinformasjon, boform, helseatferd, stress og covid-19-relaterte problemer, inkludert overholdelse av retningslinjer og restriksjoner. Data på landsnivå om strengheten til retningslinjer kom fra Oxford COVID-19 Government Response Tracker.
Kilde: Uppsala universitet, Sverige
Bilde: Sjangerbilde. Foto: Sofiapedagog, CC BY-SA 4.0
