Folk som først og fremst bruker sin egen magefølelse for å finne ut hva som er sant og usant, har også lettere for å hoppe på konspirasjonsteorier. Det er konklusjonen til forskere ved Linköpings universitet som undersøkte forholdet mellom mottakelighet for villedende informasjon og troen på at sannhet er relativ.
– Jeg tror at mange som trekker frem et mer relativistisk syn på hva sannhet er mener det godt. De mener det er viktig at alle skal få gjøre sin stemme hørt. Men disse resultatene viser at et slikt syn faktisk kan være ganske farlig, sier doktorgradsstudent Julia Aspernäs ved Institutt for atferdsvitenskap og læring ved Linköpings universitet.
I to studier rapportert i en artikkel i tidsskriftet Journal of Research in Personality har hun og to kolleger undersøkt sammenhengen mellom såkalt sannhetsrelativisme og risikoen for å bli offer for uriktig eller uredelig informasjon.
Den første studien dekker rundt tusen svensker. Via et internettskjema skulle deltakerne svare på spørsmål om sitt syn på hva sannhet er. Etter det måtte de ta stilling til ulike konspirasjonsteorier, og også vurdere innholdet i en rekke tullesetninger.
Forskerne samlet også informasjon om faktorer som tidligere ble funnet å være assosiert med tro på villedende informasjon, som analytisk tenkeevne, politisk orientering, alder, kjønn og utdanningsnivå.
I den andre studien deltok omtrent 400 personer fra Storbritannia. Her ble spørsmålsbatteriet utvidet og deltakernes grad av dogmatisme og vilje til å tilpasse synspunkter når de står overfor nye fakta ble også målt.
Fra materialet identifiserte forskerne to typer sannhetsrelativisme. På den ene siden er de som er overbevist om at det du personlig føler er sant også sant, det vil si at sannheten er subjektiv. Dels de som mener at sannheten avhenger av hvilken kultur eller gruppe man tilhører, såkalt kulturrelativisme.
Resultatet viser tydelig at de som tror at sannhet er subjektiv, har større sannsynlighet for å tro på konspirasjonsteorier og holde fast ved deres tro selv når de står overfor motstridende fakta. De har også en større tendens til å lese dyptgripende meldinger inn i tullete setninger.
Selv når forskerne undersøkte andre mulige forklaringer, som analytisk tenkeevne eller politisk orientering, forble subjektivisme en selvstendig, forklarende faktor.
Sammenhengene var ikke på langt nær like klare for de som mener at sannheten er kulturelt bundet og resultatene der peker til dels i ulike retninger.
Til forskernes overraskelse viste datainnsamlingen i Storbritannia også en sammenheng mellom subjektivisme og dogmatisme. En som hevder at sannhet er personlig kan dermed paradoksalt nok ofte samtidig nekte andre menneskers rett til sin egen sannhet.
Julia Aspernäs mener resultatene er nyttige når man skal lytte til politiske debatter, for eksempel om skole. Folk kan ha ulike meninger om fakta, men bak det kan det ligge en grunnleggende uenighet om hvordan verden fungerer og hva som til og med eksisterer.
– Jeg fikk ideen da jeg hørte på debatter om hvorvidt elever burde lære faktakunnskap eller bli oppfordret til å søke etter det de tror er sant. Det hørtes ut som om debattantene hadde helt motsatte antakelser om hva sannhet er, og hevdet at deres spesielle tilnærming var den beste for å hjelpe elevene til å bli kritiske tenkere. Selv om vår studie ikke undersøkte årsakssammenhenger, ser vi at sannhetsrelativisme ser ut til å være relatert til en større tro på villedende informasjon. Det kan være viktig å ha med seg, sier hun.
Forskningen er finansiert av det svenske forskningsrådet.
Artikkel: Misperceptions in a post-truth world: Effects of subjectivism and cultural relativism on bullshit receptivity and conspiracist ideation
Kilde: Linköpings universitet (LiU), Sverige
Foto: de:Benutzer:Verwüstung, Public domain, via Wikimedia Commons
