Cecilia Åkesdotter har i sin oppgave undersøkt psykiatriske diagnoser og psykiske problemer hos svenske eliteutøvere på landslagsnivå. Resultatet viser at mer enn halvparten hadde følt seg så psykisk dårlig at det hadde en merkbar innvirkning på deres evne til å fungere som vanlig i to uker eller mer.
Oppgaven er en bred gjennomgang av utbredelsen av psykiatriske diagnoser og psykiske problemer hos svenske eliteidrettsutøvere på landslagsnivå. I tillegg til å studere forekomst og komorbiditet, ble også eliteidrettsutøvere som hadde fått diagnosen i psykiatrien intervjuet om sine erfaringer.
I den første studien ble forekomsten av symptomer på ulike psykiatriske diagnoser undersøkt hos 333 svenske eliteutøvere på landslagsnivå. Nesten én av fem idrettsutøvere (19,5 prosent) rapporterte kliniske nivåer av depresjon og/eller angstsymptomer. I tillegg hadde over halvparten (51,7 prosent) på et tidspunkt følt seg så psykisk syk at det hadde en merkbar innvirkning på deres evne til å fungere som vanlig i to uker eller mer. Vanligvis ble de rammet når de var mellom 17 og 21 år.
– Dette skjer i en periode med store endringer for mange unge eliteidrettsutøvere, som å fullføre videregående skole og gå fra junior- til seniorkonkurranser. Forebyggende tiltak bør settes inn før eliteutøverne når disse alderen, sier Cecilia Åkesdotter.
Den andre studien inkluderte 221 eliteidrettsutøvere som søkte hjelp ved to polikliniske psykiatriske klinikker i Stockholm og Malmö. Blant eliteidrettsutøverne som søkte psykiatrisk behandling og oppfylte diagnosekriteriene for minst én psykiatrisk diagnose, var det vanligst (69 prosent) å oppfylle diagnosekriteriene for angstrelaterte diagnoser. Deretter fulgte depressive diagnoser (51 prosent) og spiseforstyrrelser (26 prosent)). Komorbiditet mellom ulike psykiatriske diagnoser var også vanlig. Et resultat som peker seg ut er at én av fire eliteidrettsutøvere som søkte psykiatrisk behandling fikk en spiseforstyrrelsesdiagnose.
I den tredje studien ble fem eliteidrettsutøvere som tidligere hadde fått en psykiatrisk diagnose intervjuet om sine erfaringer. Analysen fokuserte på hvorfor de valgte å søke støtte, hjelp og behandling utenfor eget eliteidrettsmiljø. Resultatet viser tydelig det sterke stigmaet rundt disse problemene i eliteidretten, der idrettsutøvere ikke føler at de kan snakke om sine psykiske problemer.
– Det er en taushetskultur og mange føler at de må ta på seg en maske for å skjule hvordan de egentlig har det, sier Cecilia Åkesdotter.
I den fjerde studien presenteres en kvinnelig eliteidrettsutøvers erfaring med å utvikle, leve med og søke behandling for en spiseforstyrrelse. Erfaringene presenteres i form av tre dikt basert på utøverens egne ord i intervjuer.
– Disse diktene kan bidra med et viktig supplement til det medisinske perspektivet og skape en dypere forståelse for lidelsen og utfordringene denne typen diagnoser innebærer, men også gi håp om at det er mulig å bli frisk, avslutter Cecilia Åkesdotter.
Les oppgaven «Psychiatric disorders in Swedish elite athletes – prevalence, comorbidity and life stories» i GIHs publikasjonsdatabase DiVA.
Kilde: Gymnastikk- og idrettshøgskolen, GIH, Sverige
Bilde: Sjangerbilde. Foto: Martin Rulsch, Wikimedia Commons
_123.jpg){kind=link}