Press "Enter" to skip to content

Smart medisinsk teknologi utvikler diabetesbehandling

Det har skjedd et stort teknologisk skifte i diabetesomsorgen de siste årene, som gir pasientene nye verktøy for å bedre følge og kontrollere behandlingen. På Akademiska sjukhuset brukes smarte medisinske teknologiløsninger som sensorer for glukosemåling og ulike apper i økende grad. Region Uppsala er, sammen med Västra Götaland, best i landet når det gjelder glukosekontroll ved type 1 diabetes.

– Man kan virkelig snakke om et teknologisk skifte i diabetesomsorgen. Den største endringen er at pasienter med type 1 diabetes har fått flere hjelpemidler og bedre muligheter for egenomsorg via kontinuerlig glukosemåling (CGM) og at vi har fått stadig smartere insulinpumper som både kan akselerere og bremse med insulin. Pasienter har i dag helt andre verktøy enn for bare fem til ti år siden, og utviklingen går raskt, sier Jarl Hellman, overlege og diabetesansvarlig ved Akademiska sjukhuset.

Akademisk sykehus har i mer enn ti år hatt et kompetansesenter for type 1 diabetes, med særlig fokus på utvikling av ny teknologi, transplantasjon og stamcelleforskning. Sammen med Västra Götalandsregionen er Uppsalaregionen best i landet når det gjelder glukosekontroll ved type 1 diabetes målt med HbA1c under henholdsvis 48 og 52 mmol/mol (48 mmol/mol er grensen for en diabetesdiagnose, forresten). Både Akademisk sykehus og sykehuset i Enköping har høy bruk av moderne diabetesteknologi med både CGM og pumper.

– I Uppsala har rundt ni av ti pasienter med type 1-diabetes kontinuerlig glukosemåling (CGM) og litt over en tredjedel har insulinpumpe. Vi bruker også i økende grad smarte tilkoblede insulinpenner og er involvert i utviklingen av denne nyere teknologien, inkludert disse moderne insulinpennene. Selv om sykdommen dessverre fortsatt er plagsom, har teknologien i noen grad redusert byrden for mange pasienter, sier Jarl Hellman og fortsetter:

– De nye sensorene og pumpene har også bidratt til at flere med diabetes tør å vise at de har en sykdom via for eksempel en synlig sensor på armen. Men det trengs støtte, også det som ikke er knyttet til teknologi og ulike data, som samtalestøtte ved behov, både via rådgiver og/eller spesialutdannet diabetespsykolog, fortsetter Jarl Hellman.

Sykehusets tydelige orientering mot datadrevet kvalitetsarbeid beskrives som selve «pulsen» i forbedringsarbeidet.

– Vi har tidligere fått utmerket støtte innen IT og prosjektledelse. En annen viktig komponent er det nasjonale diabetesregisteret (NDR), et av verdens absolutte toppkvalitetsregistre med tydelig fokus på kvalitetsutvikling, hjelpe omsorgen til å bli bedre, synliggjøre ulike veier til suksess og presentere eksempler på vellykkede intervensjoner ved ulike klinikker, sier Jarl Hellmann.

Tidligere i fjor høst ble det klart at Akademiska sjukhuset ifølge Newsweeks rangering fortsatt er blant verdens 50 beste sykehus på å utnytte den mest avanserte teknologien innen helsevesenet.

– Det er en hyggelig kvittering for vårt arbeid og viser at sykehuset har helt klare ambisjoner innen teknologi. Diabetes er en av de sykdommene hvor mer moderne teknologi virkelig har hatt en positiv effekt til beste for våre pasienter. Nå må vi øke fokus og investere enda mer i mer avansert teknologi med ambisjon om å styrke vår posisjon ytterligere i denne sammenhengen.

Kilde: Akademiska sjukhuset, Sverige
Foto: http://www.scientificanimations.com/, <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0>