I helgen var internasjonale forskere, leger og over 1000 besøkende samlet i Stockholm, på Läkaruppropets konferanse om koronapandemien.
I en fullsatt Waterfront i Stockholm samlet en stor gruppe medisinere seg for å presentere forskningsresultater og diskutere erfaringer fra pandemien de siste årene under overskriften «Pandemic Strategies – lessons and consequences”. Konferansen var virkelig internasjonal, med deltakere og besøkende fra 17 land, inkludert USA og Canada. Og interessen for konferansen var stor med rundt 1000 besøkende.
Åpningstaleren på konferansen var den britiske kardiologen Aseem Malhotra, som tok opp problemet med at vi ikke har en åpen og transparent dialog eller debatt om årsakene til pandemien og konsekvensene av massevaksinasjon. «Uten å forstå de grunnleggende årsakene, vil løsningene være feil,» bemerket han. Deretter gikk han inn på problemet med at mange helsemyndigheter er sterkt knyttet til farmasøytisk industri. For eksempel mottar FDA (USA) 65 % av finansieringen fra farmasøytiske selskaper, for NHS (Storbritannia) er den tilsvarende andelen 70 %, og i Sverige er det svenske läkemedelsverket finansiert til 95 % av industrien hvis produkter skal anmeldt. Dette innebærer at myndighetens uavhengighet må stilles spørsmål ved. Også Riksrevisjonen identifiserte dette og skrev en kritisk rapport tilbake i 2016, som daværende regjering la ned.
Som eksempel på mangler i uavhengigheten ser vi at det svenske legemiddelverket åpent rapporterer bivirkninger av ulike typer medisiner, men for koronavaksinen er informasjonen skjult på nettsiden. Vi må se i separate pdf-filer på nettsiden for å få et bilde av rapporterte bivirkninger. Når vi har funnet disse kan vi konstatere at det svenske legemiddelverket rapporterer om 420 mistenkte dødsfall på grunn av vaksinen.
Malhotra viste også hvordan flertallet av alle medisiner som slippes ut er kopier av tidligere versjoner. I USA var kun 11 % av de meldte legemidlene i perioden 2000-2008 nye. Han uttalte også at farmasøytiske selskaper bruker dobbelt så mye penger på markedsføring som på forskning og utvikling.

Blant andre populære foredragsholdere finner vi Robert Malone, en av oppfinnerne bak mRNA-teknologien, som påpekte risikoen for at hjernen vår blir den neste «krigssonen». Med desinformasjon og en ensrettet fortelling, om for eksempel vaksinen, har uvitenskapelig informasjon blitt omgjort til offisielle fakta. De viktigste kanalene for denne fortellingen er sosiale medier.
Biolog Jonathan Gilthorpe rapporterte offisiell statistikk over rapporterte bivirkninger og dødsfall fra vaksinasjonene, som er 1000 ganger høyere enn for alle andre tidligere influensavaksiner. Vaksinen viser også store avvik mellom batcher av samme legemiddel. For eksempel har enkelte partier fra Pfitzer vist seg å ha så mange og store bivirkninger at amerikanske myndigheter stoppet dem på grunn av et stort antall «allergiske reaksjoner». Det samme partiet ble brukt til over 800 000 vaksinasjoner i Sverige.
Vi fikk også møte to sykepleiere, inkludert en som jobbet med rådgivning via Vårdguiden. De vitnet om en sterk taushetskultur innen helsevesenet og hvordan en av dem ble anmeldt til Riksadvokaten fordi hun oppfordret en pasient til å melde bivirkninger til det svenske legemiddelverket (noe som må gjøres) og anbefalte pasienten å vente. med dose 2 til pasienten er blitt frisk etter infeksjonen ble rammet av.
Blant de besøkende møtte vi Silke Martin, som jobber i den tyske helsesektoren, for å høre hva som får henne til å komme til Stockholm for en konferanse som denne.
– Jeg er opptatt av erfaringer fra ulike land. Fremfor alt ble jeg sjokkert over hvor raskt det tyske samfunnet ga avkall på sine demokratiske prinsipper. Jeg håper å høre flere erfaringer om dette fra andre land, forklarer Silke.
Tørsten etter oppdatert og troverdig informasjon var stor blant de besøkende. De etablerte mediene har med sin ukritiske holdning lav troverdighet blant deltakerne, og de etterlyste en åpen og transparent dialog og debatt om fakta som nå foreligger.
Det er bemerkelsesverdig at ingen av våre etablerte medier dekket en så unik konferanse. At våre myndigheter ikke er konsekvente eller transparente og at våre politikere ikke våger å uttrykke avvikende meninger er foruroligende, men at det absolutte flertallet av våre medier velger å ikke utføre sitt etterforskningsoppdrag er skremmende og en stor risiko for stabiliteten i det svenske demokratiet. Hvis media ikke tar ansvar, mister vi en viktig garantist for spørsmål, gransking og debatt. Dette er ting som et demokrati ikke kan overleve uten i det lange løp.
Så lenge vi ikke har åpenhet og så lenge de store mediene lukker øynene for fakta, er behovet for denne typen konferanser stort, noe det store besøkstallet bekrefter.
Foto: Olav Holten / Aftonkuriren