Menn som har vært utsatt for psykisk vold opplever ofte stress, angst og depresjon, viser en ny studie fra Universitetet i Gävle. Samtidig mangler det konkrete støttesystemer for å fange opp mennene, som sjelden varsler eller snakker om volden. – Dette er en stille epidemi, sier forsker Gloria Macassa.
Vold mot kvinner er et tema som får jevnlig oppmerksomhet, men vold mot menn er fortsatt et relativt uutforsket område. En årsak antas å være at menn verken vil innrømme eller rapportere at de har blitt utsatt for vold, fordi det er forbundet med skam og hån fra samfunnet.
– Det er helt riktig at vold mot kvinner får mer oppmerksomhet, fordi det er mye mer utbredt. Men vold mot menn er et folkehelseproblem der det trengs mer forskning, sier Gloria Macassa, lege og professor i folkehelsevitenskap og epidemiologi.
Hun er en av forfatterne av en ny vitenskapelig artikkel som viser at helsen til voldsutsatte menn ofte er svært dårlig og de opplever mer psykisk enn fysisk vold. Det viser både den nye studien og forskning fra andre forskjellige steder i verden.
– De opplever stress og angst og kan bli deprimerte. De går ikke til helsevesenet og snakker ikke om volden, men de lider i stillhet og det går ut over den psykiske helsen deres, som kan ha sammenheng med selvmordstanker og selvmord, sier Gloria Macassa.
Sammen med forskerkolleger har hun gått gjennom folkehelseundersøkelser der menn svarte at de var blitt utsatt for psykisk vold. Internasjonale studier viser at det kan være utenfor hjemmet, men ofte skjer volden i hjemmet.
– Det kan dreie seg om fornærmelser, krenkelser og følelsesmessig vold, ved konflikter i hjemmet og i forbindelse med omsorgstvister. Kvinnen kan for eksempel si at hun skal ta barna fra ham, sier Gloria Macassa.
Helsevesenet har vanskelig for å nå disse mennene fordi de ikke melder fra om volden, ikke søker hjelp og ikke snakker om det.
– Det er en enorm skam for menn å snakke om dette og det har med maskuline normer å gjøre, at det ikke er maskulint å snakke om å bli utsatt for vold, spesielt hvis det er av en kvinne. Studier viser at menn ikke ønsker å bli sett på som offer, sier Gloria Macassa.
Å skjelve for å kontakte helsevesenet har ofte å gjøre med frykt for å ikke bli tatt på alvor og for å bli latterliggjort.
– Vi i helsevesenet må vise mer at vi tar menn på alvor og endre måten vi tenker på vold mot menn.
Gloria Macassa nevner at det må veves mer inn i det forebyggende arbeidet i helsevesenet. I dag vet sjelden voldsutsatte menn hvor de skal henvende seg for å få støtte, og hun mener at leger og annet helsepersonell må læres mer opp i hvordan de skal oppdage og gi støtte til voldsutsatte menn.
– Vi må tørre å spørre. For eksempel, hvis en mann er på en klinikk for å søke behandling for depresjon, stress eller angst, må legen spørre om han har blitt utsatt for vold.
Studiene som Gloria Macassa har deltatt i og gjennomført viser at menn som har vært utsatt for psykisk vold ofte selv vurderer helsen som svært dårlig.
– Men siden de ikke snakker om det, blir det komplekst. All vold er viktig å ta hensyn til, men vi kan ikke håndtere vold mot menn på samme måte som vi håndterer vold mot kvinner, sier Gloria Macassa.
Kilde: Högskolan i Gävle, Sverige
