Selv menn som drikker moderat har en klart økt risiko for å lide av atrieflimmer. Dette viser en ny oppgave ved Umeå universitet. For kvinner kunne man derimot ikke se en slik sammenheng. Andre risikofaktorer er høyt blodtrykk og kroppsstørrelse.
– Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag og død, og derfor er det viktig å være observant på symptomer og få blodfortynnende behandling som kan redusere risikoen, sier Cecilia Johansson, doktorgradsstudent ved Umeå universitet.
I sin avhandling ved Institutt for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå universitet studerte Cecilia Johansson omtrent 600 personer med diagnosen atrieflimmer i Skellefteå og Norsjö i Västerbotten. Av disse døde én av ni innen seks måneder etter sin første episode med atrieflimmer.
I ett av fem tilfeller kunne atrieflimmer sees å ha blitt utløst av en distinkt faktor som en nylig infeksjon eller operasjon. 80 prosent av personer med atrieflimmer hadde så høy risiko for hjerneslag at de trengte blodfortynnende behandling, noe flertallet av dem også fikk.
Blant deltakerne i Västerbottens helseundersøkelser var det mulig å se en klar sammenheng mellom alkoholforbruk og atrieflimmer blant menn, men ikke blant kvinner. Menn som drakk mer enn 4,8 standardglass per uke hadde 20 prosent større sannsynlighet for å utvikle atrieflimmer enn menn som drakk mindre enn 0,9 glass per uke. Et alkoholforbruk på 4,8 standardglass tilsvarer mindre enn én flaske vin i uken. Det er knapt halvparten av det som i andre sammenhenger klassifiseres som risikobruk av alkohol.
Kroppsstørrelse var også viktig for risikoen for å lide av atrieflimmer. Store voksne hadde høyere risiko. Dette gjaldt ikke bare personer med høy BMI, men det å være høy generelt ble funnet å være en risikofaktor. Det var imidlertid ikke mulig å se at risikoen ble påvirket dersom personen hadde gått opp eller gått ned i vekt i løpet av den studerte tiårsperioden.
En tredje risikofaktor som kunne sees var blodtrykk. Både høyere overtrykk og høyere undertrykk var knyttet til økt forekomst av atrieflimmer. Selv hos personer med et blodtrykk over 120/80 var det mulig å se økt risiko.
– Ikke alle risikofaktorer for atrieflimmer kan påvirkes, men generelt kan man si at det er lurt å holde øye med blodtrykket og ta blodtrykkssenkende medisiner om nødvendig, holde nede å drikke og holde en sunn vekt, sier Cecilia Johansson.
Oppgaven er dels basert på en studie av EKG og journal for 607 personer som hadde atrieflimmer i 2011–2012 i Skellefteå og Norsjö kommuner, og dels på data fra rundt 100 000 personer som gjennomgikk Västerbottens helseundersøkelser i perioden 1998–2014.
Atrieflimmer er den vanligste kroniske hjertearytmien. Det er anslått å forekomme hos mer enn 30 millioner mennesker over hele verden. Omtrent 330 000 svensker har fått påvist atrieflimmer, men det kan være så mange som 100 000 flere som har atrieflimmer uten at det ennå er oppdaget og diagnostisert i helsevesenet, ifølge Riksförbundet Hjärtlungs rapport 2021. Atrieflimmer blir mer vanlig med økende alder og rammer menn oftere og tidligere i livet enn kvinner.
Cecilia Johansson er stipendiat ved Institutt for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå universitet og jobber som spesialist i indremedisin i Skellefteå.
Kilde: Umeå universitet, Sverige
Foto: BruceBlaus, CC BY-SA 4.0
