Ny forskning ved Karolinska Institutet, Sverige, viser at kunstig intelligens (AI) kan brukes til å identifisere individer med atrieflimmer. Et enklere EKG er nok, en teknologi som finnes i mange smartklokker og lignende. Forskningen er støttet av Hjärt-Lungfonden, Sverige.
– Atrieflimmer er en av hovedrisikofaktorene for hjerneslag. For å unngå hjerneslag er det svært viktig å oppdage og behandle personer med atrieflimmer, sier Kristina Sparreljung, generalsekretær i Hjerte-Lungefondet.
Forskerne bak den aktuelle studien har nå utviklet en AI-algoritme som kan identifisere atrieflimmer hos en pasient. Noe som er enkelt, billig og mulig allerede i dag.
– Med vår AI-algoritme kan du screene individer for atrieflimmer på en enklere måte, for eksempel ved å plassere enkle håndholdte EKG-er i helsestasjoner, hvor du ved å ta et enkelt EKG kan vurdere fremtidig risiko for atrieflimmer, sier Emma Svennberg , studieleder og dosent ved Karolinska Institutet.
Siden et enkelt-elektrode EKG-måleinstrument er billig og enkelt å bruke, vil dette kunne åpne for bruk av algoritmen som et første trinn i screening for atrieflimmer. Personene algoritmen finner kan deretter gjennomgå ytterligere EKG-undersøkelser.
Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelser, og ubehandlet flimmer øker risikoen for hjerneslag kraftig, men mørketallet er sannsynligvis stort. Dette er fordi atrieflimmer ofte er asymptomatisk eller periodisk tilbakevendende, noe som gjør det vanskelig å oppdage med et enkelt EKG.
En tidlig påvisning av atrieflimmer gjør det mulig å starte behandling med blodfortynnende legemidler, noe som reduserer risikoen for hjerneslag og for tidlig død.
Den nåværende studien brukte en type kunstig intelligens kalt et konvolusjonelt nevralt nettverk på data fra 478 962 EKG-målinger fra 14 831 personer i alderen 65 år og over. EKG-målingene ble tatt fra tre ulike screeningstudier hvor det ble brukt enkle måleinstrumenter med én elektrode, såkalte tommel-EKG.
Fakta om atrieflimmer
Atrieflimmer er: en form for uregelmessig hjerterytme. Ved atrieflimmer kommer ikke det elektriske signalet fra sinusknuten. I stedet oppstår det elektriske signaler flere steder i atriet. Det kan beskrives som om atriemuskulaturen «flimmer» med knapt synlige, uregelmessige bevegelser.
Dette elektriske rotet gjør at atriene ikke trekker seg sammen på en ryddig måte og ikke samarbeider med ventriklene. Den uregelmessige rytmen og dårlig koordinasjon mellom atriene og ventriklene svekker hjertets evne til å pumpe rundt blod. Generelt mister hjertet omtrent 20 prosent av sin maksimale pumpekapasitet.
Hvert år får flere tusen mennesker i Sverige hjerneslag som følge av atrieflimmer. Den økte risikoen for blodpropp i hjernen skyldes at blodet flyter dårligere og tidvis stagnerer i hjertets såkalte venstre atrium. Blodet har da lettere for å klumpe seg sammen til blodpropper som så kan løsne og deretter følge blodstrømmen til hjernen. Av denne grunn er antikoagulasjon den viktigste enkeltfaktoren for å redusere risikoen for tidlig død og lidelse og en av hjørnesteinene i omsorgen for personer med atrieflimmer.
Fakta om hjerneslag (Kilde: Hjärt-Lungfonden)
Hjerneslag er: Mangel på oksygen i hjernen forårsaket av en blodpropp i en av hjernens kar (hjerneinfarkt) eller av en sprukket blodåre (hjerneblødning).
Symptomer: Vanlige symptomer er plutselige lammelser og tap av følelse på den ene siden av kroppen, talevansker og synstap. Svimmelhet, hodepine, kvalme og oppkast er andre symptomer. Nesten halvparten av de berørte har problemer med å svelge i det akutte stadiet.
Berørt i antall: I Sverige rammes cirka 25 800 mennesker, hvorav 6 100 dør av hjerneslag (hjerneinfarkt eller hjerneblødning) hvert år. Omtrent 85 % av alle slag er hjerneinfarkter og resten er hjerneblødninger.
Forskningsresultater: Utvikling av datatomografi, (en avansert bildeteknikk som har forbedret diagnosen hjerneslag betydelig), bedre behandlinger ved bruk av blant annet trombolyse og raffinerte operasjonsmetoder.
Hjärt-Lungfondens visjonære forskningsmål: å redusere antall hjerneslagtilfeller og prosentandelen av pasienter som dør. Forskningen har også som mål å forebygge fysiske og kognitive svikt etter hjerneslag, slik at de som rammes kan leve livet med god livskvalitet.
Finansiering: Som den største uavhengige finansmannen av hjerte- og lungeforskning støtter Hjärt-Lungfonden kontinuerlig flere hundre vitenskapelig utvalgte forskningsprosjekter ved Sveriges universiteter og universitetssykehus. Hvert år mottar Hjärt-Lungfonden søknader om forskningsstipend for rundt 2 milliarder kroner og deler ut rundt 300 millioner kroner hvert år til forskning på hjerte- og lungesykdommer.
Slik reduserer du risikoen for å få hjerneslag (Kilde: Hjärt-Lungfonden)
Hold øye med blodtrykket ditt – Høyt blant andre hypertensjon regnes som en av folkesykdommene og i Sverige har mer enn halvparten av alle i aldersgruppen 65–85 år høyt blodtrykk.
Spis hjertevennlig mat – Spis minst 500 gram grønnsaker og frukt per dag, som tilsvarer omtrent to håndfuller grønnsaker, rotgrønnsaker og belgfrukter og to frukter.
Fullkorn kan redusere risikoen for type-2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og også bidra til å holde vekten takket være mettende fiber. En tilstrekkelig mengde er 70 gram for kvinner og 90 gram for menn, noe som tilsvarer for eksempel to kjeks og en porsjon fullkornspasta per dag.
Kutt ned på salt – Å spise mindre salt er en del av kostholdsrådene for å senke for høyt blodtrykk. En voksen bør ikke spise mer enn 6 gram salt per dag, det vil si omtrent en teskje. Men de fleste spiser betydelig mer enn det, ofte uten å være klar over det. Mesteparten av saltet er skjult i matvarer som brød, ost, charcuterie, ferdigmat som supper, sauser og ferdigretter. Selv mat på restauranter er ofte ganske salt. Velg gjerne matvarer som er merket Nøkkelhull, de inneholder mindre salt.
Slutt å røyke – Tobakksrøyking er den største enkeltrisikofaktoren for sykdommer i lunger, hjerte og blodårer. Det er ingenting som gir så rask og positiv effekt på helsen som å slutte å røyke.
Fysisk aktivitet – Det krever ikke svette og harde treningsøkter for å beskytte hjertet, en rolig 30 minutters spasertur om dagen er bedre enn ingenting. Det å for eksempel støvsuge huset, jobbe i hagen, velge trappen fremfor heisen gjør en stor forskjell i det lange løp, en større forskjell enn å gå på treningsstudio et par ganger i uken og være i ro resten av tiden. Start forsiktig og øk gradvis. Fysisk aktivitet påvirker alle underliggende risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer i positiv retning.
Hvordan gjenkjenner du hjerneslag (Kilde: Hjärt-Lungfonden)
AKUT-testen: Ved hjerneslag er tid verdifull og rask handling fra de nære reduserer skaden. Ved å kjenne til de vanligste faresignalene kan du bidra til å gi flere slagrammede omsorg i tide.
ANSIKT Be personen om å smile. Hvis munnviken henger. – Ring 113!
KROPP Løft armene i 10 sekunder. Hvis en arm faller. – Ring 113!
UTTALE Hvis personen snakker uklart eller ikke finner de riktige ordene. – Ring 113!
TID Hvert sekund er viktig. Ikke vent. – Ring 113!
Om Hjärt-Lungfonden arbeid:
Hjärt-Lungfonden samler inn penger til å vinne hjerte-lungeforskning og jobber for økt kunnskap om forskningens betydning, for å gi flere et lengre og sunnere liv. Hjärt-Lungfonden ble etablert i 1904 i kampen mot tuberkulose (tb) og i dag er visjonen vår en verden fri for hjerte-lungesykdom. Virksomheten er helt avhengig av gaver fra privatpersoner og bedrifter.
Kilde: Hjärt-Lungfonden, Sverige
Foto: BruceBlaus, CC BY-SA 4.0
