Etter ferien er det mange som har mye å gjøre og blir inspirert av det. Men ikke alle har det bra på jobb. Forskning basert på data fra Hjärt-Lungfondens største forskningssatsing SCAPIS, styrker nå koblingene mellom stress og hjerte- og karsykdommer ved å vise at dårlige psykososiale arbeidsforhold, det vil si hvordan vi har det, trives og oppfører oss mot hverandre på jobb har en kobling til spesifikke risikofaktorer.
— Vi vet allerede at det er en klar sammenheng mellom arbeidsmiljø og risiko for hjerte- og karsykdommer, spesielt når det gjelder manglende muligheter til å påvirke arbeidet sitt. Den aktuelle studien bidrar med kunnskap som kan føre til bedre måter å forebygge og håndtere risikofaktorer som forhøyede verdier av blodtrykk og kolesterol på arbeidsplassen, sier Kristina Sparreljung, generalsekretær i Hjerte-Lungefondet.
Målet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom ugunstige psykososiale arbeidsforhold og markører for hjerte- og karsykdommer som blodtrykk, kolesterol, åreforkalkning (plakk i blodårene) og det metabolske syndromet, som oppstår når en person lever med minst tre av risikofaktorene overvekt/stort midjemål, høyt blodtrykk, forhøyet fastesukker og forhøyet kolesterolnivå.
— Vår studie viste at «et anspent arbeidsmiljø», det vil si kombinasjonen av høye krav og liten mulighet til å påvirke ens arbeid, var assosiert med lave nivåer av det gode HDL-kolesterolet hos kvinner og metabolsk syndrom hos menn, mens «passivt arbeid» – lave krav og liten mulighet til å påvirke arbeidet deres – var assosiert med diastolisk hypertensjon hos kvinner, sier Mia Söderberg, dosent i arbeids- og miljømedisin, lekpsykolog, Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet.
Studien inkluderer 3 882 personer i alderen 50‒64 som var inkludert i Gøteborg-delen av SCAPIS og er utført under hensyntagen til variablene alder, utdanning, røyking, fysisk trening, allmenntilstand, stress og BMI. Deltakerne i studien måtte fylle ut et ekstra spørreskjema med fokus på forholdene på jobben. Forskernes mål er at forskningen deres på sikt skal resultere i nye og bedre måter å motvirke risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer på arbeidsplassen.
Diastolisk hypertensjon: Formen for hypertensjon forårsaket av økt negativt trykk (systolisk hypertensjon er forårsaket av økt positivt trykk).
Navn på studien: Psychosocial job conditions and biomarkers of cardiovascular disease: A cross-sectional study in the Swedish CArdioPulmonary bioImage Study (SCAPIS)
Tidsskrift: Scandinavian Journal of Public Health
Fakta om stress
Stress er en etablert risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Langvarig negativt stress skaper en ubalanse i kroppen som gjør oss mer utsatt for sykdom. Ved stress sender hjernen signaler som får hjertet til å slå raskere, musklene spenner seg, stresshormoner skilles ut i blodet for å frigjøre nødvendig energi, smerteterskelen heves og blodet blir mer tyktflytende slik at vi ikke blør hvis vi er skadet. Når trusselen er borte, går kroppen tilbake til det normale, slapper av og kommer seg.
Symptomer: Tidlige signaler på at du er for stresset kan være dårlig søvn eller at du føler mye tretthet som ikke lar seg hvile. Noen blir lett irriterte eller urolige og synes det er vanskelig å slappe av. Følelser av uro, bekymring, redsel og angst samt konsentrasjonsvansker kan også være tegn på stress. Kroppen kan også reagere med hjertebank og det kan føles vanskelig å puste. Noen lider av urolig mage, smerter eller forstoppelse mens andre lider av andre typer smerter. Overfølsomhet for lyd, lys eller visse lukter kan også være advarselstegn. På samme måte kan utslett og eksem være en alarmklokke som signaliserer at kroppen er i ubalanse.
Mange som lytter til varselsignalene kan raskt gjenopprette balansen. Ofte er en hvileperiode, et miljøskifte eller en endring i livssituasjon nok til å komme seg. Uavhengig av symptomene er det avgjørende at du fjerner i det minste noen av årsakene til at du føler deg stresset. En sunn livsstil med god søvn, fysisk trening og avspenning kan både forebygge stress og bryte skadelige mønstre. Noen kan også trenge hjelp av psykologisk eller psykiatrisk ekspertise.
Fakta om hjerte- og karsykdommer (Kilde: Hjärt-Lungfonden)
Antall: I Sverige lever over 2 millioner mennesker med hjerte- og karsykdommer. Nærmere 30 000 svensker dør av hjerte- og karsykdommer hvert år, den ledende dødsårsaken i Sverige. Hjerte- og karsykdommer forårsaker omtrent en tredjedel av alle dødsfall.
Berørt yrkesaktiv alder: Omtrent en fjerdedel av alle som får hjerneslag i dag er mellom 20 og 69 år, det vil si i yrkesaktiv alder. En av tre som får hjerteinfarkt er i alderen 20-69 år. Det samme tallet gjelder for de som lider av plutselig hjertestans.
Livsstil: Å være stillesittende og overvektig øker dramatisk og risikerer å øke dødeligheten av hjerte- og karsykdommer.
Risikofaktorer: Nær en halv million svensker lider av diabetes. Disse har to til tre ganger større sannsynlighet for å pådra seg og dø av hjerte- og karsykdommer enn befolkningen generelt. Én av fem har forhøyet blodtrykk i Sverige og har økt risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser, som hjerneslag. Andre risikofaktorer er forhøyede kolesterolnivåer og plakkdannelser i karene som har en tendens til å briste og forårsake hjerteinfarkt.
Forskningsutfordringer i dag inkluderer å kunne forutsi hjerte- og karsykdommer og utvikle mer individuelt tilpassede behandlingsmetoder. Det kreves mer ressurser til forskning og bedre livsstilsråd for å snu trenden.
Kilde: Hjärt-Lungfonden, Sverige
Foto: Microbiz Mag, CC BY 2.0
