Angstlidelser hos barn og unge er vanlige og kan være en forløper til lignende problemer i voksen alder. Stress, både hjemme og på skolen, samt påvirkning av eksterne faktorer som COVID-19 og klimaendringer kan øke risikoen. Noen barn kan ha større sannsynlighet for å utvikle angst fra en tidlig alder. En ny forskningsstudie ved Boston Children’s Hospital viser nå muligheten for å oppdage slike sårbarheter før angst blir tydelig på et klinisk nivå.
I en banebrytende pilotstudie publisert i Frontiers in Psychiatry, har Michelle Bosquet Enlow, PhD, en klinisk psykolog ved Institutt for psykiatri og atferdsvitenskap ved Boston Children’s Hospital, identifisert klare markører for angst i elektroencefalografi (EEG) selv hos svært små barn.
Studien inkluderte 150 barn som ble registrert fra spedbarnsalderen. I en alder av 5 ble det gjennomført et intervju med barnets mor for å evaluere barnets tidligere psykiatriske historie. Barna gjennomgikk EEG-registreringer flere ganger i løpet av oppveksten, inkludert spedbarn og i en alder av 3, 5 og 7.
Forskerne fant at EEG-signaler i en alder av 7 mest effektivt skilte barn med angstlidelser fra friske kontroller. Det var også tegn på disse signalene allerede ved 3 og 5 års alder. Ved å analysere EEG-data fra flere tidspunkt, ikke bare i en alder av 7, var forskerne i stand til å gjøre mer nøyaktige spådommer.
Studien inkluderte også en titt på EEG-mønstre hos barn med andre typer diagnoser, som ADHD eller trasssyndrom. Disse mønstrene var forskjellige og kunne allerede oppdages i alderen 3 og 5, spesielt med flere opptak over tid.
Fremover planlegger forskerne å følge barna frem til fylte 13 år, da ungdomsårene er en periode med økt risiko for å utvikle angst. De håper også å kunne:
Identifiser EEG-mønstre som er spesifikke for ulike underkategorier av angst, som sosial angst, generalisert angst, fobier og separasjonsangst, som kan gi enda mer individuell presisjon.
Studer EEG-avlesninger under eksponering for angstprovoserende stimuli, som kan bidra til enda tidligere oppdagelse av angst.
Utforsk hvordan du kan kombinere EEG-resultater med andre faktorer som atferdsdata, mødres angst/depresjon og miljøpåvirkninger for å mer pålitelig forutsi risikoen for psykiske lidelser hos barn på et tidligst mulig stadium.
Når det gjelder intervensjoner, er målet å utforme behandlingsstrategier som er tilpasset hvert enkelt barns biologi og miljø. Dette kan åpne for mer effektiv behandling og forebyggende tiltak for angst hos barn.
Kilde: Psykiatrispesialister
Foto: Jadoonrose, CC BY-SA 4.0
